Usted buscó: timebunt (Latín - Noruego)

cum sublatus fuerit timebunt angeli et territi purgabuntu
når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling.

videbunt iusti et timebunt et super eum ridebunt et dicen
se, du har lyst til sannhet i hjertets innerste; så lær mig da visdom i hjertets dyp!

et timebunt fortes tui a meridie ut intereat vir de monte esa
dine kjemper, teman, skal bli motløse, så hver mann blir drept og utryddet på esaus berg.

et timebunt et confundentur ab aethiopia spe sua et ab aegypto gloria su
da skal de forferdes og ha skam av etiopia, som de satte sitt håp til, og av egypten, som de var stolte av.

ideo timebunt eum viri et non audebunt contemplari omnes qui sibi videntur esse sapiente
derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann.

et timebunt qui inhabitant terminos a signis tuis exitus matutini et vespere delectabi
og de blir nedstyrtet, deres tunge kommer over dem; alle de som ser på dem, ryster på hodet.

videbuntque omnes terrarum populi quod nomen domini invocatum sit super te et timebunt t
og alle folkene på jorden skal se at du er kalt med herrens navn, og de skal reddes for dig.

et inmisit in os meum canticum novum carmen deo nostro videbunt multi et timebunt et sperabunt in domin
mitt hjerte blev hett inneni mig, ved min grublen optendtes ild; - jeg talte med min tunge:

lingent pulverem sicut serpens velut reptilia terrae proturbabuntur de aedibus suis dominum deum nostrum desiderabunt et timebunt t
de skal slikke støv som ormen; som jordens kryp skal de gå bevende frem av sine borger; til herren vår gud skal de komme skjelvende og frykte for dig.

et timebunt qui ab occidente nomen domini et qui ab ortu solis gloriam eius cum venerit quasi fluvius violentus quem spiritus domini cogi
og i vesterland skal de frykte herrens navn, og i Østerland hans herlighet; for den skal komme lik en voldsom strøm som herrens vær driver avsted.

excelsa quoque timebunt et formidabunt in via florebit amigdalum inpinguabitur lucusta et dissipabitur capparis quoniam ibit homo in domum aeternitatis suae et circumibunt in platea plangente
og en frykter for hver bakke, og det lurer skremsler på veien, og mandeltreet blomstrer, og gresshoppen sleper sig frem, og kapersen mister sin kraft; for mennesket drar bort til sin evige bolig, og de sørgende går allerede og venter på gaten -