검색어: du min kjaere (노르웨이어 - 영어)

min kjaere
beloved

alltid min kjaere
till death do us part

men nu teller du mine skritt og akter stadig på min synd.
for now thou numberest my steps: dost thou not watch over my sin?

så bli da du, min sønn, sterk ved nåden i kristus jesus,
thou therefore, my son, be strong in the grace that is in christ jesus.

på dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min gud.
be not far from me; for trouble is near; for there is none to help.

herre, årle høre du min røst! Årle legger jeg min sak frem for dig og venter.
for thou art not a god that hath pleasure in wickedness: neither shall evil dwell with thee.

hvorfor, herre, forkaster du min sjel? hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?
i am afflicted and ready to die from my youth up: while i suffer thy terrors i am distracted.

ruben, min førstefødte er du, min kraft og min styrkes første frukt, høiest i ære og størst i makt.
reuben, thou art my firstborn, my might, and the beginning of my strength, the excellency of dignity, and the excellency of power:

bevar min sjel! for jeg er from. frels din tjener, du min gud, ham som setter sin lit til dig!
preserve my soul; for i am holy: o thou my god, save thy servant that trusteth in thee.

han svarte: «avskyr du mine guder, abraham?
(the father) replied: "dost thou hate my gods, o abraham?

og for øvrig: la dig advare, du min sønn! det er ingen ende på all bokskrivningen, og megen granskning tretter legemet.
and further, by these, my son, be admonished: of making many books there is no end; and much study is a weariness of the flesh.

se, til fred blev mig det bitre, ja det bitre, og kjærlig drog du min sjel op av tilintetgjørelsens grav; for du kastet alle mine synder bak din rygg.
behold, for peace i had great bitterness: but thou hast in love to my soul delivered it from the pit of corruption: for thou hast cast all my sins behind thy back.

og han gikk inn til sin far og sa: far! han svarte: ja, her er jeg; hvem er du, min sønn?
and he came unto his father, and said, my father: and he said, here am i; who art thou, my son?

mens nu obadja var på veien, fikk han se elias som kom imot ham; han kjente ham igjen og falt ned på sitt ansikt og sa: er det du, min herre elias?
and as obadiah was in the way, behold, elijah met him: and he knew him, and fell on his face, and said, art thou that my lord elijah?

han sa til sin mor: de elleve hundre sekel sølv* som blev tatt fra dig, og som du har uttalt forbannelse over, så også jeg hørte på det - disse penger er hos mig; det er jeg som har tatt dem. da sa hans mor: velsignet være du, min sønn, av herren! / {* dmr 16, 5.}
and he said unto his mother, the eleven hundred shekels of silver that were taken from thee, about which thou cursedst, and spakest of also in mine ears, behold, the silver is with me; i took it. and his mother said, blessed be thou of the lord, my son.