검색어: whakakake (마오리어 - 노르웨이어)

penei kua taupokina o tatou wairua e nga wai whakakake
da var de gått over vår sjel de stolte vann.

e whakakake tonu ana ano koe ki taku iwi, te tuku ai i a ratou
ennu stiller du dig i veien for mitt folk og vil ikke la dem fare.

a ka huna a moapa, ka kore tena iwi, mona i whakakake ki a ihowa
og moab ødelegges, så det ikke mere er et folk, fordi det har ophøiet sig mot herren.

kauaka i te tauhou, kei whakakake, a ka tau to te rewera he ki a ia
ikke en nyomvendt, forat han ikke skal bli opblåst og falle i djevelens dom.

a e kaiponuhia ana to ratou marama ki te hunga kino, whati iho te ringa whakakake
og de ugudelige unddras sitt lys*, og den løftede arm knuses. / {* d.e. mørket; jbs 24, 17.}

kua riria e koe te hunga whakakake kua oti nei te kanga, e kotiti ke nei i au whakahau
du har truet de overmodige, de forbannede, som farer vill fra dine bud.

e ara, e te kaiwhakawa o te whenua: hoatu te utu e rite ana ki te hunga whakakake
reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!

a kua whakakake mai o koutou mangai ki ahau, kua whakamaha i a koutou kupu moku: kua rongo ahau
og i talte overmodig mot mig med eders munn og brukte mange ord mot mig; jeg har nok hørt det.

ka whakapikoa ano hoki te tangata ware, a ka whakaititia te tangata nui ka whakahokia iho hoki nga kanohi o te hunga whakakake
og mennesket blir bøiet, og mannen ydmyket, og de overmodiges øine blir ydmyket.

he hunga taku tangata, he hunga hikaka, whakakake, to ratou aroha kei nga mahi takaro kahore ia ki te atua
svikefulle, fremfusende, opblåste, slike som elsker sine lyster høiere enn gud,

a e whakapikoa iho to te tangata whakapehapeha, e whakaititia iho ana ano hoki te whakakake o nga tangata, ko ihowa anake e whakanuia i taua ra
og menneskets overmot blir bøiet, og mennenes stolthet blir ydmyket, og herren alene er høi på den dag.

ae ra; na te whakaponokore ratou i whatiia atu ai, na tou whakapono koe i tu ai. aua e whakakake, engari kia wehi
vel! ved sin vantro blev de avbrutt, men du står ved din tro; vær ikke overmodig, men frykt!

kia whakama te hunga whakakake; no te mea kahore he take i he ai ta ratou hanga ki ahau; ko ahau ia ka whakaaroaro ki au akoranga
la de overmodige bli til skamme! for de har trykket mig ned uten årsak; jeg grunder på dine befalinger.

a i whakakake ratou, i mahi hoki i te mea whakarihariha ki toku aroaro: no reira i unuhia atu ai ratou e ahau, kei taku i kite ai he pai
de ophøiet sig og gjorde det som var vederstyggelig for mitt åsyn, og jeg ryddet dem bort da jeg så det.

i aua wa he tokomaha e whakatika ki te kingi o te tonga: ka whakakake ano nga tama tutu o tou iwi, kia tutuki ai te kite ra; otiia ka taka ratou
og i de tider skal mange reise sig mot sydens konge*, og voldsmenn** av ditt eget folk skal også reise sig, så synet blir stadfestet; men de skal falle. / {* egyptens konge ptolemeus epifanes.} / {** ugudelige jøder som falt fra egypten og holdt sig til antiokus.}

akona te hunga i nga taonga o tenei ao kia kaua e whakakake te ngakau, kia kaua e whakawhirinaki ki nga taonga pahuhu noa, engari ki te atua ora, ko ia hoki hei homai nui i nga mea pai katoa hei mea ma tatou
byd dem som er rike i den nuværende verden, at de ikke skal være overmodige eller sette sitt håp til den uvisse rikdom, men til gud, som gir oss rikelig alle ting å nyte,

kua whakakake tou ngakau ki tou ataahua, na tou kanapatanga i he ai ou whakaaro nui: kua panga koe e ahau ki te whenua, kua tukua koe e ahau ki te aroaro o nga kingi, hei matakitakinga ma ratou
ditt hjerte ophøiet sig for din skjønnhets skyld, du ødela din visdom på grunn av din glans; jeg kastet dig til jorden, jeg la dig ned for kongers åsyn, forat de skulde se på dig med lyst.

e aroha hoki nga tangata ki a ratou ano, e aroha ki te moni, e whakapehapeha, e whakakake, e kohukohu, e tutu ki nga matua, kahore he whakawhetai, kahore he tapu
for menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige,

i taua ra e kore koe e whakama ki tetahi o au mahi, o ou he ki ahau: no te mea ka tangohia atu e ahau i roto i a koe te hunga e whakamanamana ana, e whakapehapeha ana, e kore ano koe e whakakake a muri ake nei i runga i toku maunga tapu
på den dag skal du ikke mere skamme dig over alle de gjerninger hvormed du forbrøt dig mot mig; for da vil jeg rydde bort hos dig dem som jubler så stolt i din midte, og du skal ikke mere ophøie dig selv på mitt hellige berg.

ae ra hoki, he mea nanakia te waina, he tangata whakakake, kahore e ata noho i te kainga; ko tona hiahia whakanuia ake e ia ano ko te reinga; kei te mate tona rite, e kore ano e ngata, e tawhiua ana hoki e ia nga iwi katoa ki a ia, e tuapuatia an a nga tangata katoa ki a ia
så er og vinen troløs; en skrytende mann - han skal ikke bli boende i ro, han som har opspilt sitt grådige svelg likesom dødsriket; han er som døden og blir ikke mett, han har sanket til sig alle folk og samlet til sig alle folkeslag.