검색어: rachel (영어 - 노르웨이어)

rachel
rachel

the sons of rachel; joseph, and benjamin:
rakels sønner var: josef og benjamin.

leah was tender eyed; but rachel was beautiful and well favoured.
lea hadde matte øine; men rakel var vakker av skapning og vakker å se til.

and jacob kissed rachel, and lifted up his voice, and wept.
og jakob kysset rakel og brast i gråt.

and god remembered rachel, and god hearkened to her, and opened her womb.
da kom gud rakel i hu, og gud hørte henne og åpnet hennes morsliv.

and rachel died, and was buried in the way to ephrath, which is bethlehem.
så døde rakel, og hun blev begravet på veien til efrat, det er betlehem.

and bilhah rachel's maid conceived again, and bare jacob a second son.
og bilha, rakels trælkvinne, blev atter fruktsommelig og fødte jakob ennu en sønn.

and jacob did so, and fulfilled her week: and he gave him rachel his daughter to wife also.
og jakob gjorde så, og han lot bryllups-uken gå til ende. da gav han ham sin datter rakel til hustru.

and laban had two daughters: the name of the elder was leah, and the name of the younger was rachel.
nu hadde laban to døtre, den eldste hette lea, og den yngste hette rakel.

and he put the handmaids and their children foremost, and leah and her children after, and rachel and joseph hindermost.
og han satte trælkvinnene med sine barn fremst og lea med sine barn bakenfor dem og rakel med josef bakerst.

and jacob served seven years for rachel; and they seemed unto him but a few days, for the love he had to her.
så tjente jakob i syv år for rakel; og disse år syntes han var nogen få dager, fordi han hadde henne kjær.

and leah also with her children came near, and bowed themselves: and after came joseph near and rachel, and they bowed themselves.
og lea gikk også frem med sine barn, og de bøide sig, og derefter gikk josef og rakel frem og bøide sig.

and rachel said, god hath judged me, and hath also heard my voice, and hath given me a son: therefore called she his name dan.
da sa rakel: gud har dømt i min sak; han har hørt min bønn og gitt mig en sønn. derfor kalte hun ham dan*. / {* dommer.}

and it came to pass, when rachel had born joseph, that jacob said unto laban, send me away, that i may go unto mine own place, and to my country.
da nu rakel hadde født josef, sa jakob til laban: la mig fare, så jeg kan dra hjem til mitt eget land!

and he said unto them, is he well? and they said, he is well: and, behold, rachel his daughter cometh with the sheep.
da spurte han dem: står det vel til med ham? de svarte: ja, det gjør det, og se, der kommer hans datter rakel med småfeet.

in rama was there a voice heard, lamentation, and weeping, and great mourning, rachel weeping for her children, and would not be comforted, because they are not.
en røst blev hørt i rama, gråt og stor klage; rakel gråt over sine barn og vilde ikke la sig trøste, for de er ikke mere til.

and jacob's anger was kindled against rachel: and he said, am i in god's stead, who hath withheld from thee the fruit of the womb?
da optendtes jakobs vrede mot rakel, og han sa: er jeg i guds sted, som har nektet dig livsfrukt?

and all the people that were in the gate, and the elders, said, we are witnesses. the lord make the woman that is come into thine house like rachel and like leah, which two did build the house of israel: and do thou worthily in ephratah, and be famous in bethlehem:
og alt folket som var i porten, og de eldste sa: ja, det er vi vidner på. herren la den kvinne som nu drar inn i ditt hus, bli som rakel og lea, de to som bygget israels hus, og gid du må bli en mektig mann i efrata og få en navnkundig sønn i betlehem!