Şunu aradınız:: horum (Latince - Norveççe)

et inimicitiis quicquam horum feceri
eller uten å se ham rammer ham med en sten stor nok til å drepe en med, så han dør, men drapsmannen ikke er hans fiende og ikke vil ham noget ondt,

ubi autem horum remissio iam non oblatio pro peccat
men hvor det er forlatelse for dem, der trenges ikke mere noget offer for synd.

horum carnibus non vescemini nec cadavera contingetis quia inmunda sunt vobi
av disse dyrs kjøtt skal i ikke ete, og ved deres døde kropper skal i ikke røre; de skal være urene for eder.

quis horum trium videtur tibi proximus fuisse illi qui incidit in latrone
hvem av disse tre synes du nu viste sig som den manns næste som var falt iblandt røverne?

dabo autem operam et frequenter habere vos post obitum meum ut horum memoriam faciati
men jeg vil og gjøre mig flid for at i til enhver tid efter min bortgang skal kunne minnes dette.

vas autem fictile in quo horum quicquam intro ceciderit polluetur et idcirco frangendum es
og om noget av dem faller i et lerkar, så blir alt det som er i karet urent, og karet selv skal i slå i stykker;

de horum grege erant et super vasa ministerii ad numerum enim et inferebantur vasa et efferebantu
nogen av levittene hadde tilsyn med de redskaper som bruktes ved tjenesten; de tellet dem, både når de bar dem inn, og når de bar dem ut.

et dixi viro qui indutus erat lineis qui stabat super aquas fluminis usquequo finis horum mirabiliu
og en av dem sa til den mann som var klædd i linklær, og som stod ovenover elvens vann: hvor lenge vil det vare før disse underfulle ting er til ende?

memento horum iacob et israhel quoniam servus meus es tu formavi te servus meus es tu israhel non oblivisceris me
kom dette i hu, jakob! kom det i hu, israel! for du er min tjener; jeg har dannet dig, du er min tjener; israel, du skal ikke bli glemt av mig.

et si necesse fuerit ut portet quippiam horum mortuum lavabit vestimenta sua et inmundus erit usque ad solis occasu
og enhver som har båret slik en død kropp, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen.

horum filios qui remanserant in terra quos scilicet non potuerant filii israhel exterminare fecit salomon tributarios usque ad diem han
deres efterkommere, så mange som var blitt tilbake i landet efter dem fordi israels barn ikke hadde maktet å slå dem med bann, dem uttok salomo til arbeidspliktige træler, og det har de vært til denne dag.

ego autem nullo horum usus sum non scripsi autem haec ut ita fiant in me bonum est enim mihi magis mori quam ut gloriam meam quis evacue
men jeg har ikke gjort bruk av noget av dette. jeg skriver ikke dette forat det skal bli så med mig; for heller vil jeg dø enn at nogen skulde gjøre det til intet som jeg roser mig av.

alioquin propter opera ipsa credite amen amen dico vobis qui credit in me opera quae ego facio et ipse faciet et maiora horum faciet quia ego ad patrem vad
sannelig, sannelig sier jeg eder: den som tror på mig, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør; og han skal gjøre større enn disse; for jeg går til min fader,

dixit autem ionathan ad adulescentem armigerum suum veni transeamus ad stationem incircumcisorum horum si forte faciat dominus pro nobis quia non est domino difficile salvare vel in multitudine vel in pauci
så sa jonatan til svennen som bar hans våben: kom, la oss gå over til disse uomskårnes forpost! kanskje herren gjør noget for oss; for intet hindrer herren fra å frelse, enten det er ved mange eller ved få.

numquid non sacrificium quod sacrificastis in civitatibus iuda et in plateis hierusalem vos et patres vestri reges vestri et principes vestri et populus terrae horum recordatus est dominus et ascendit super cor eiu
det at i har brent røkelse i judas byer og på jerusalems gater, i og eders fedre, eders konger og eders høvdinger og landets folk, mon herren ikke har kommet det i hu og tenkt på det?