Şunu aradınız:: inimicorum (Latince - Norveççe)

sagittae tuae acutae populi sub te cadent in corde inimicorum regi
ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.

daturum se nobis ut sine timore de manu inimicorum nostrorum liberati serviamus ill
for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt

ne obliviscaris voces inimicorum tuorum superbia eorum qui te oderunt ascendit sempe
men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd.

nec recordati sunt domini dei sui qui eruit eos de manu omnium inimicorum suorum per circuitu
israels barn kom ikke i hu herren sin gud, som hadde frelst dem av alle deres fienders hånd rundt omkring,

iuda te laudabunt fratres tui manus tua in cervicibus inimicorum tuorum adorabunt te filii patris tu
juda - dig skal dine brødre prise, din hånd skal være på dine fienders nakke, for dig skal din fars sønner bøie sig.

achimaas autem filius sadoc ait curram et nuntiabo regi quia iudicium fecerit ei dominus de manu inimicorum eiu
akima'as, sadoks sønn, sa til joab: la mig få springe avsted til kongen med det gledelige budskap at herren har hjulpet ham til hans rett mot hans fiender!

benedic domine fortitudini eius et opera manuum illius suscipe percute dorsa inimicorum eius et qui oderunt eum non consurgan
velsign, herre, hans kraft, og la hans henders gjerning tekkes dig! knus lendene på hans motstandere og dem som hater ham, så de ikke reiser sig mere!

et dabo eos in manu inimicorum suorum et in manu quaerentium animam eorum et erit morticinum eorum in escam volucribus caeli et bestiis terra
jeg gir dem i deres fienders hånd og i deres hånd som står dem efter livet, og deres døde kropper skal være til føde for himmelens fugler og for jordens dyr.

benedicam tibi et multiplicabo semen tuum sicut stellas caeli et velut harenam quae est in litore maris possidebit semen tuum portas inimicorum suoru
så vil jeg storlig velsigne dig og gjøre din ætt såre tallrik, som stjernene på himmelen og som sanden på havets bredd, og din ætt skal ta sine fienders porter i eie;

et dixit deus salomoni quia postulasti verbum hoc et non petisti tibi dies multos nec divitias aut animam inimicorum tuorum sed postulasti tibi sapientiam ad discernendum iudiciu
og gud sa til ham: efterdi du har bedt om denne ting og ikke bedt om et langt liv og ikke bedt om rikdom og heller ikke om dine fienders død, men har bedt om forstand til å akte på hvad rett er,

dole et satage filia sion quasi parturiens quia nunc egredieris de civitate et habitabis in regione et venies usque ad babylonem ibi liberaberis ibi redimet te dominus de manu inimicorum tuoru
vri dig og jamre dig, sions datter, som en fødende kvinne! for nu må du dra ut av byen og bo ute på marken, og du skal komme like til babel. der skal du bli utfridd, der skal herren løse dig ut av dine fienders hånd.

cumque requievissent reversi sunt ut facerent malum in conspectu tuo et dereliquisti eos in manu inimicorum suorum et possederunt eos conversique sunt et clamaverunt ad te tu autem de caelo audisti et liberasti eos in misericordiis tuis multis temporibu
men når de så kom til ro, gjorde de atter det som var ondt i dine øine, og du overlot dem i deres fienders hånd, så de hersket over dem; men når de så atter ropte til dig, hørte du det fra himmelen og utfridde dem i din barmhjertighet gang på gang.

et reversi fuerint ad te in universo corde suo et tota anima sua in terra inimicorum suorum ad quam captivi ducti sunt et oraverint te contra viam terrae suae quam dedisti patribus eorum et civitatis quam elegisti et templi quod aedificavi nomini tu
og de omvender sig til dig av alt sitt hjerte og av all sin sjel i sine fienders land, blandt dem som har ført dem i fangenskap, og de beder til dig, vendt mot sitt land, som du har gitt deres fedre, og mot den stad du har utvalgt, og det hus jeg har bygget for ditt navn,

et post haec ait dominus dabo sedeciam regem iuda et servos eius et populum eius et qui derelicti sunt in civitate hac a peste et gladio et fame in manu nabuchodonosor regis babylonis et in manu inimicorum eorum et in manu quaerentium animam eorum et percutiet eos in ore gladii et non movebitur neque parcet nec miserebitu
og derefter, sier herren, vil jeg gi sedekias, judas konge, og hans tjenere og folket, de som i denne by er blitt igjen efter pesten, sverdet og hungersnøden, i babels konge nebukadnesars hånd og i deres fienders hånd og i deres hånd som står dem efter livet; og han skal slå dem med sverdets egg, han skal ikke spare dem og ikke skåne og ikke forbarme sig.