Şunu aradınız:: memoria (Latince - Norveççe)

memoria
hukommelse

gratias ago deo meo in omni memoria vestr
jeg takker min gud så ofte jeg kommer eder i hu,

zai memoria memor ero et tabescet in me anima me
min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.

interroga enim generationem pristinam et diligenter investiga patrum memoria
for spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut

memoria vestra conparabitur cineri et redigentur in lutum cervices vestra
eders tankesprog er askesprog; eders skanser* blir til skanser av ler. / {* d.e. bevisgrunner.}

memoria illius pereat de terra et non celebretur nomen eius in platei
hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.

inimici defecerunt frameae in finem et civitates destruxisti periit memoria eorum cum sonit
fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort.

in memoria aeterna erit iustus ab auditione mala non timebit paratum cor eius sperare in domin
hans henders gjerninger er sannhet og rett, alle hans bud er trofaste;

ecce enim ego creo caelos novos et terram novam et non erunt in memoria priora et non ascendent super co
for se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord, og de første ting skal ikke minnes og ikke mere rinne nogen i hu.

viventes enim sciunt se esse morituros mortui vero nihil noverunt amplius nec habent ultra mercedem quia oblivioni tradita est memoria eoru
for de levende vet at de skal dø, men de døde vet ikke nogen ting, og de får ikke lenger nogen lønn, for minnet om dem er glemt.

non enim erit memoria sapientis similiter ut stulti in perpetuum et futura tempora oblivione cuncta pariter obruent moritur doctus similiter et indoctu
for minnet om den vise vil like så litt vare til evig tid som minnet om dåren; i de kommende dager vil jo alt sammen for lengst være glemt, og må ikke den vise dø like så vel som dåren?

et reddidi eis sermonem dixique ad eos deus caeli ipse nos iuvat et nos servi eius sumus surgamus et aedificemus vobis autem non est pars et iustitia et memoria in hierusale
da svarte jeg dem så: himmelens gud, han vil la det lykkes for oss, og vi hans tjenere vil gjøre oss rede og bygge; men i har hverken del eller rett eller eftermæle i jerusalem.

altare de terra facietis mihi et offeretis super eo holocausta et pacifica vestra oves vestras et boves in omni loco in quo memoria fuerit nominis mei veniam ad te et benedicam tib
et alter av jord skal du gjøre mig, og på det skal du ofre dine brennoffer og dine takkoffer, ditt småfe og ditt storfe; på ethvert sted hvor jeg lar mitt navn ihukomme, vil jeg komme til dig og velsigne dig.

sed et si conversus iustus a iustitia sua fecerit iniquitatem ponam offendiculum coram eo ipse morietur quia non adnuntiasti ei in peccato suo morietur et non erunt in memoria iustitiae eius quas fecit sanguinem vero eius de manu tua requira
og når en rettferdig vender sig bort fra sin rettferdighet og gjør urett, så legger jeg en anstøtssten i hans vei - han skal dø. når du ikke har advart ham, skal han dø i sin synd, og de rettferdige gjerninger som han har gjort, skal ikke kommes i hu, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.