Şunu aradınız:: oculus (Latince - Norveççe)

oculus
øye

oculus dei
eye of god

oculus fui caeco et pes claud
Øine var jeg for den blinde, og føtter var jeg for den halte.

non peccavi et in amaritudinibus moratur oculus meu
sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.

semitam ignoravit avis nec intuitus est oculus vulturi
ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;

auditu auris audivi te nunc autem oculus meus videt t
bare hvad ryktet meldte, hadde jeg hørt om dig; men nu har mitt øie sett dig.

ain oculus meus adflictus est nec tacuit eo quod non esset requie
mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,

ain oculus meus depraedatus est animam meam in cunctis filiabus urbis mea
mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.

memento quia ventus est vita mea et non revertetur oculus meus ut videat bon
kom i hu at mitt liv er et pust! aldri mere skal mitt øie se noget godt.

caligavit ab indignatione oculus meus et membra mea quasi in nihili redacta sun
mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.

aut non licet mihi quod volo facere an oculus tuus nequam est quia ego bonus su
eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hvad jeg vil? eller er ditt øie ondt fordi jeg er god?

et si dixerit auris quia non sum oculus non sum de corpore non ideo non est de corpor
og om øret sier: fordi jeg ikke er øie, hører jeg ikke med til legemet, så hører det like fullt med til legemet.

habitabit israhel confidenter et solus oculus iacob in terra frumenti et vini caelique caligabunt ror
og israel bor trygt for sig selv, jakobs øie er vendt mot et land med korn og most, ja, hans himmel drypper av dugg.

a saeculo non audierunt neque auribus perceperunt oculus non vidit deus absque te quae praeparasti expectantibus t
du kommer dem i møte som gjør rettferdighet med glede, dem som kommer dig i hu på dine veier. se, du vrededes, og vi syndet; således var det med oss fra gammel tid, og kunde vi da bli frelst?

et illis dixit audiente me transite per civitatem sequentes eum et percutite non parcat oculus vester neque misereamin
og til de andre hørte jeg ham si: gå gjennem staden efter ham og slå ned! vis ikke skånsel og spar ingen!

ergo et ego faciam in furore non parcet oculus meus nec miserebor et cum clamaverint ad aures meas voce magna non exaudiam eo
derfor vil da også jeg la min harme råde; jeg vil ikke vise skånsel og ikke spare dem; og om de roper for mine ører med høi røst, vil jeg ikke høre dem.

devorabis omnes populos quos dominus deus tuus daturus est tibi non parcet eis oculus tuus nec servies diis eorum ne sint in ruinam tu
alle de folk som herren din gud gir i din hånd, skal du fortære*; du skal ikke spare dem. og du skal ikke dyrke deres guder; for det vil bli en snare for dig. / {* 4mo 14, 9.}

et non parcet oculus meus neque miserebor sed vias tuas inponam tibi et abominationes tuae in medio tui erunt et scietis quia ego sum dominus percutien
jeg vil ikke vise skånsel og ikke spare dig; efter din ferd vil jeg gjengjelde dig, og dine vederstyggeligheter skal komme over dig selv, og i skal kjenne at jeg, herren, slår.

ain idcirco ego plorans et oculus meus deducens aquam quia longe factus est a me consolator convertens animam meam facti sunt filii mei perditi quoniam invaluit inimicu
over dette gråter jeg, mitt øie, mitt øie flyter bort i vann; for langt fra mig er trøsteren som kunde husvale min sjel; mine barn er ødelagt, for fienden fikk overhånd.

idcirco vivo ego dicit dominus deus nisi pro eo quod sanctum meum violasti in omnibus offensionibus tuis et in omnibus abominationibus tuis ego quoque confringam et non parcet oculus meus et non miserebo
derfor, så sant jeg lever, sier herren, israels gud, sannelig, fordi du har gjort min helligdom uren med alle dine avskyeligheter og alle dine vederstyggeligheter, så vil også jeg vende mitt øie bort fra dig uten skånsel og ikke spare dig.