Şunu aradınız:: sapientiae (Latince - Norveççe)

et non poterant resistere sapientiae et spiritui quo loquebatu
og de var ikke i stand til å stå sig mot den visdom og den Ånd han talte av.

ecce enim veritatem dilexisti incerta et occulta sapientiae tuae manifestasti mih
ikke for dine offers skyld vil jeg straffe dig; dine brennoffer er alltid for mig.

magnus dominus noster et magna virtus eius et sapientiae eius non est numeru
salig er den hvis hjelp er jakobs gud, hvis håp står til herren, hans gud,

o altitudo divitiarum sapientiae et scientiae dei quam inconprehensibilia sunt iudicia eius et investigabiles viae eiu
o dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos gud! hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!

alii quidem per spiritum datur sermo sapientiae alii autem sermo scientiae secundum eundem spiritu
for en gis visdoms tale ved Ånden, en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd;

et ego cum venissem ad vos fratres veni non per sublimitatem sermonis aut sapientiae adnuntians vobis testimonium christ
og jeg, da jeg kom til eder, brødre, kom jeg ikke med mesterskap i tale eller i visdom og forkynte eder guds vidnesbyrd;

et requiescet super eum spiritus domini spiritus sapientiae et intellectus spiritus consilii et fortitudinis spiritus scientiae et pietati
og herrens Ånd skal hvile over ham, visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om herren og frykt for ham.

idcirco ecce ego adducam super te alienos robustissimos gentium et nudabunt gladios suos super pulchritudinem sapientiae tuae et polluent decorem tuu
se, derfor lar jeg fremmede komme over dig, de grusomste blandt folkene, og de skal dra sine sverd mot din strålende visdom og vanhellige din glans.

et omne verbum sapientiae et intellectus quod sciscitatus est ab eis rex invenit in eis decuplum super cunctos ariolos et magos qui erant in universo regno eiu
og i enhver sak som krevde visdom og forstand, og som kongen spurte dem om, fant han at de ti ganger overgikk alle de tegnsutleggere og åndemanere som fantes i hele hans rike.

et dixi in corde meo si unus et stulti et meus occasus erit quid mihi prodest quod maiorem sapientiae dedi operam locutusque cum mente mea animadverti quod hoc quoque esset vanita
da sa jeg i mitt hjerte: som det går dåren, så vil det også gå mig; hvad skulde det da være til at jeg var så vis? og jeg sa i mitt kjerte at også dette var tomhet.