Şunu aradınız:: tacui (Latince - Norveççe)

quoniam tacui inveteraverunt ossa mea dum clamarem tota di
bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig!

tacui semper silui patiens fui sicut pariens loquar dissipabo et absorbebo simu
jeg har tidd fra eldgammel tid, jeg talte ikke, jeg holdt mig tilbake. nu vil jeg skrike som den fødende kvinne, jeg vil puste og fnyse.

haec fecisti et tacui existimasti inique quod ero tui similis arguam te et statuam contra faciem tua
et menneske i herlighet, som ikke har forstand, er lik dyrene, som går til grunne.

si expavi ad multitudinem nimiam et despectio propinquorum terruit me et non magis tacui nec egressus sum ostiu
fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?

quod si audiens vir tacuerit et in alteram diem distulerit sententiam quicquid voverat atque promiserat reddet quia statim ut audivit tacui
tier hennes mann til det fra den ene dag til den annen, så har han stadfestet alle hennes løfter eller alle de forpliktelser til avhold som hviler på henne; han har stadfestet dem, fordi han tidde til det den dag han hørte om det.

et dixi vae mihi quia tacui quia vir pollutus labiis ego sum et in medio populi polluta labia habentis ego habito et regem dominum exercituum vidi oculis mei
da sa jeg: ve mig! jeg er fortapt; for jeg er en mann med urene leber, og jeg bor midt iblandt et folk med urene leber, og mine øine har sett kongen, herren, hærskarenes gud.