Şunu aradınız:: ventus (Latince - Norveççe)

ventus
vind

ecce omnes iniusti et vana opera eorum ventus et inane simulacra eoru
se dem alle! deres gjerninger er intet, ingenting; deres billeder er vind og tomhet.

in aquis multis adduxerunt te remiges tui ventus auster contrivit te in corde mari
på store vann førte dine rorskarer dig ut - østenvinden knuser dig midt i havet.

at nunc non vident lucem subito aer cogitur in nubes et ventus transiens fugabit ea
og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.

omnes ad praedam venient facies eorum ventus urens et congregabit quasi harenam captivitate
alle kommer de for å gjøre voldsverk, de stirrer stridslystne fremad, og de samler fanger som sand.

et exsurgens comminatus est vento et dixit mari tace obmutesce et cessavit ventus et facta est tranquillitas magn
og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: ti, vær stille! og vinden la sig, og det blev blikkstille.

ecce plantata est ergone prosperabitur nonne cum tetigerit eam ventus urens siccabitur et in areis germinis sui aresce
se, det er plantet; skal det trives? skal det ikke tørke bort, tørke aldeles bort, så snart østenvinden rører ved det? i den seng hvor det vokser, skal det tørke bort.

non sic impii %non sic; sed tamquam pulvis quem proicit ventus %a facie terrae
ikke så de ugudelige, men de er lik agner, som spredes av vinden.

cum clamaveris liberent te congregati tui et omnes eos auferet ventus tollet aura qui autem fiduciam habet mei hereditabit terram et possidebit montem sanctum meu
du skriker, så la din flokk [av avguder] redde dig! nei, en vind skal løfte dem op alle sammen, et vindpust skal feie dem bort; men den som tar sin tilflukt til mig, han skal arve landet og ta mitt hellige berg i eie.

et ait illis quid timidi estis necdum habetis fidem et timuerunt magno timore et dicebant ad alterutrum quis putas est iste quia et ventus et mare oboediunt e
og han sa til dem: hvorfor er i så redde? hvorledes kan i være så vantro?

et vidi et ecce ventus turbinis veniebat ab aquilone et nubes magna et ignis involvens et splendor in circuitu eius et de medio eius quasi species electri id est de medio igni
og jeg så, og se, en stormvind kom fra nord, en stor sky med stadig luende ild; en strålende glans omgav den, og midt i den, midt i ilden, viste det sig noget som så ut som blankt metall.

ventus autem egrediens a domino arreptas trans mare coturnices detulit et dimisit in castra itinere quantum uno die confici potest ex omni parte castrorum per circuitum volabantque in aere duobus cubitis altitudine super terra
da brøt det løs en storm fra herren, og den førte vaktler inn fra havet og strødde dem over leiren, omkring en dagsreise på den ene kant og omkring en dagsreise på den andre kant rundt om leiren og omkring to alen over jordens overflate.