Şunu aradınız:: skinnende (Norveççe - Latince)

han var det brennende og skinnende lys, men i vilde bare en tid fryde eder i hans lys.
ille erat lucerna ardens et lucens vos autem voluistis exultare ad horam in luce eiu

og hans klær blev skinnende, aldeles hvite, så ingen bleker på jorden kan gjøre klær så hvite.
et apparuit illis helias cum mose et erant loquentes cum ies

og det skjedde mens de stod rådville ved dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klædebon;
et factum est dum mente consternatae essent de isto ecce duo viri steterunt secus illas in veste fulgent

deres ben var rette, og deres fotblad var som kloven på en kalv, og de blinket likesom skinnende kobber.
et pedes eorum pedes recti et planta pedis eorum quasi planta pedis vituli et scintillae quasi aspectus aeris candenti

og hans føtter var lik skinnende kobber, som om de var gjort glødende i en ovn, og hans røst som en lyd av mange vann.
et pedes eius similes orichalco sicut in camino ardenti et vox illius tamquam vox aquarum multaru

og de syv engler som hadde de syv plager, kom ut av templet, klædd i rent og skinnende lin og ombundet om brystet med gullbelter.
et exierunt septem angeli habentes septem plagas de templo vestiti lapide mundo candido et praecincti circa pectora zonis aurei

for om det kommer en mann inn i eders forsamling med gullring på fingeren, i skinnende klædning, og det også kommer en fattigmann inn i skitten klædning,
etenim si introierit in conventu vestro vir aureum anulum habens in veste candida introierit autem et pauper in sordido habit

og skriv til engelen for menigheten i tyatira: dette sier guds sønn, han som har øine som ildslue, og hvis føtter er lik skinnende kobber:
et angelo thyatirae ecclesiae scribe haec dicit filius dei qui habet oculos ut flammam ignis et pedes eius similes orichalc

da sa kornelius: for fire dager siden - det var da som nu ved den niende time - bad jeg i mitt hus, og se, en mann stod for mig i skinnende klædebon,
et cornelius ait a nudius quartana die usque in hanc horam orans eram hora nona in domo mea et ecce vir stetit ante me in veste candida et ai

og i ser på ham som bærer den skinnende klædning, og sier: sett du dig her på en god plass! og sier til den fattige: stå du der, eller sett dig her nede ved min fotskammel! -
et intendatis in eum qui indutus est veste praeclara et dixeritis tu sede hic bene pauperi autem dicatis tu sta illic aut sede sub scabillo pedum meoru