Şunu aradınız:: vind (Norveççe - Latince)

vind
ventus

og sjøen gikk høit, for det blåste en sterk vind.
mare autem vento magno flante exsurgeba

så vil jeg da adsprede dem likesom strå som farer avsted for ørkenens vind.
et disseminabo eos quasi stipulam quae vento raptatur in desert

bedre er en håndfull ro enn begge never fulle av strev og jag efter vind.
melior est pugillus cum requie quam plena utraque manus cum labore et adflictione anim

nei, en sterkere vind skal jeg la komme; nu vil også jeg avsi dom over dem.
spiritus plenus ex his veniet mihi et nunc ego sed loquar iudicia mea cum ei

han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene.
emittet verbum suum et liquefaciet ea flabit spiritus eius et fluent aqua

svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
numquid sapiens respondebit quasi in ventum loquens et implebit ardore stomachum suu

og stjernene på himmelen falt ned på jorden, likesom et fikentre kaster sine umodne fikener ned når det rystes av en sterk vind.
et stellae caeli ceciderunt super terram sicut ficus mittit grossos suos cum vento magno movetu

og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den.
at nunc non vident lucem subito aer cogitur in nubes et ventus transiens fugabit ea

det var ingen ende på alt det folk han var fører for. allikevel har efterkommerne ingen glede av ham, for også dette er tomhet og jag efter vind.
infinitus numerus est populi omnium qui fuerunt ante eum et qui postea futuri sunt non laetabuntur in eo sed et hoc vanitas et adflictio spiritu

da blev jeg lei av livet; for ondt var i mine øine alt som skjer under solen; for alt sammen er tomhet og jag efter vind.
et idcirco taeduit me vitae meae videntem mala esse universa sub sole et cuncta vanitatem atque adflictionem spiritu

da nu disse gikk bort, begynte jesus å tale til folket om johannes: hvorfor var det i gikk ut i ørkenen? for å se et rør som svaier for vinden?
illis autem abeuntibus coepit iesus dicere ad turbas de iohanne quid existis in desertum videre harundinem vento agitata