Şunu aradınız:: menneskene (Norveççe - Wolof)

og få hilsninger på torvene og kalles rabbi av menneskene.
dañoo bëgg ñépp nuyoo leen ñaari loxo ca pénc ma, di leen wooye “kilifa gi.”

men da guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene blev åpenbaret,
waaye naka noona yàlla sunu musalkat feeñal na mbaaxam ak cofeelam,

for guds dårskap er visere enn menneskene, og guds svakhet er sterkere enn menneskene.
li ñuy wax ag ndof ca wàllu yàlla moo gën a tedd xam-xamu nit. te li ñuy wax ñàkk dooley yàlla moo ëpp kàttan dooley nit.

derfor sier skriften: han fór op i det høie og bortførte fanger, han gav menneskene gaver.
looloo tax mbind mi ne:«yéeg na ba ca fa gën a kawe,yóbbaale mbooloom noon mu bare, mi mu noot,tey séddale nit ñi ay may.»

for dersom i forlater menneskene deres overtredelser, da skal eders himmelske fader også forlate eder;
«su ngeen baalee ñi leen tooñ, seen baay bi ci kaw dina leen baal seeni tooñ yéen itam.

med den velsigner vi herren og faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt efter guds billede.
làmmiñ lanuy sante boroom bi, di sunu baay, ba noppi móoloo ko nit, ñi yàlla sàkk ci meloom.

la således eders lys skinne for menneskene, forat de kan se eders gode gjerninger og prise eders fader i himmelen!
na seen leer leere noonu ci kanamu nit ñi, ngir ñu gis seeni jëf yu rafet, te màggal seen baay bi ci kaw.

for menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige,
ndaxte nit ñi dinañu siis te fonk xaalis, di ñu réy tey yég seen bopp, ñuy xaste tey xëtt ndigalu waajur; duñu am kóllëre, sellaay

- ting som dog alle sammen er bestemt til å fortæres ved bruken - efter menneskenes bud og lærdommer,
sàrt yooyu ñu ngi aju ci ndigali nit ñi ak seen njàngale. yëf yi ñu tudd yépp, dees na leen jariñoo, ba ñu jeex.