Şunu aradınız:: tilleggslidelser (Norveççe - İngilizce)

tilleggslidelser og isadora-prosjektet
co-morbidity and isadora project

komorbiditet – tilleggslidelser – blir ofte undervurdert og underdiagnostisert.
comorbidity is often underestimated and underdiagnosed.

behandlingstilbudet for narkotikabrukere med tilleggslidelser i europa er begrenset.
specific treatment for drug users with co-morbidity in europe remains limited.

i internasjonal litteratur beskrives tre modeller forbehandling av tilleggslidelser:
even when comorbidity is diagnosed, it is often considered no further inthe subsequent treatment interventions (krausz et al.,1999).

80 % av alle pasienter med diagnosen narkotikaavhengighet også har psykiatriske tilleggslidelser.
systematic diagnostic studies indicate that around 80 % of patients with a drug dependency diagnosis also have comorbid psychiatric disorders.

brukere med alvorlige kokain- og crackrelaterte problemer, som fysiske og psykiske tilleggslidelser eller
users with severe cocaine and crackrelated problems, such as co-morbid physical and mental health problems or social problems, such as housing, can

i de fleste land mottar leger og sykepleiere under utdanningsvære lite opplæring om rusmiddelavhengighet og endamindre om tilleggslidelser.
in most countries, doctors and nurses in training receivevery little instruction about drug addiction and even lessabout the issue of co-morbidity.

spanias nasjonale rapport anfører at økningen som erobservert av tilleggslidelser, til dels kan skyldes en økning iavhengigheten av psykostimulerende stoffer.
the spanish national report notes that the observedincrease in comorbidity might partly be due to an increasein dependence on psychostimulants.

en spesialisert integrert enhet i catalonia og ett terapeutisk samfunn i cantabria for pasientermed tilleggslidelser som trengte behandling i døgn-institusjon
one specialised integrated unit in catalonia and one therapeutic community in cantabria for comorbidity patients needing residential treatment

behandlingen blir gitt innenfor enpsykiatrisk behandlingstjeneste eller et narkotikabehandlingstiltak, eventuelt et program eller en tjenestespesielt for tilleggslidelser. krysshenvisning til andretjenester unngås.
shared responsibility for one client between a mental healthand a drug service in a parallel treatment model appears tobe rare in practice.

et av de største hindrene for diagnostisering og behandlingav tilleggslidelser er at det psykiatriske personalet vanligvishar lite kunnskap om rusmiddelbehandling, og atpersonalet i rusmiddelbehandlingen vanligvis vet lite ompsykiatri.
2.parallel treatment.treatment of the two differentdisorders is undertaken at the same time, with drug andmental health services liaising to provide servicesconcurrently.

det er f.eks. åpenbart at intensiv cannabisbruk er forbundet med psykiske lidelser, men spørsmålet om tilleggslidelser henger sammen med spørsmålene om årsak og virkning.
the french 2003 escapad study found that 14 % of 17- to 18-year-olds (9 % of girls and 18 % of boys) could be considered to be at risk of problem use, according to a specific scale (cast).

opioidbrukere rapporterer om høyere arbeidsledighet og lavere utdanningsnivå enn andre klienter (se kapittel 2), og i enkelte land er det registrert økt hyppighet av psykiatriske tilleggslidelser.
opioid users report higher rates of unemployment and lower levels of educational attainment than other clients (see chapter 2), and in some countries a higher frequency of co-morbid psychiatric disorders is noted.

de fleste land har bare noen få spesialiserte integrerteprogrammer eller enheter for pasienter med tilleggslidelser,og tilbudet er langt fra tilstrekkelig for å møte etterspørselen;vist i tabell 8, som redegjør for tilgjengelig informasjon.
in spite of this difficult situation, professionals are constantlysearching for and developing more effective approaches.regular, interdisciplinary case discussions and intensivecooperation could remedy the mutual lack of understandingamong staff.

antallet dødsfall kan være påvirket av faktorer som prevalens av narkotikabruk og bruksmønstre (injisering, blandingsbruk), narkotikabrukernes alder og tilleggslidelser samt tilgjengeligheten av behandling og akuttmedisinske tjenester.
while most drugrelated deaths occur among problem drug users, some occur among other groups of users, including those using drugs only occasionally (143).

donorer etter utvidete kriterier ble definert som avdøde donorer med minst ett av følgende: (1) donoralder ≥ 60 år, (2) donoralder ≥ 50 år og andre tilleggslidelser (≥ 2 av følgende: hjerneslag, hypertensjon, serumkreatinin > 1,5 mg/dl), (3) donasjon etter hjertedød eller (4) forventet kald iskemitid på ≥ 24 timer.
extended criteria donors were defined as deceased donors with at least one of the following: (1) donor age ≥ 60 years; (2) donor age ≥ 50 years and other donor comorbidities (≥ 2 of the following: stroke, hypertension, serum creatinine > 1.5 mg/dl); (3) donation after cardiac death or (4) anticipated cold ischemia time of ≥ 24 hours.