您搜索了: sol (拉丁语 - 挪威语)

sol
solen

considerans repperi et aliam vanitatem sub sol
og ennu mere tomhet blev jeg var under solen:

per diem sol non uret te neque luna per nocte
lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred.

fecit lunam in tempora sol cognovit occasum suu
herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting.

et obscuratus est sol et velum templi scissum est mediu
og solen blev formørket, og forhenget i templet revnet midtefter.

abstulerunt ergo filii israhel baalim et astharoth et servierunt domino sol
da skilte israels barn sig av med ba'alene og astarte-billedene og tjente herren alene.

et quando exortus est sol exaestuavit et eo quod non haberet radicem exarui
og da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.

antequam tenebrescat sol et lumen et luna et stellae et revertantur nubes post pluvia
før solen og lyset og månen og stjernene formørkes, og skyene kommer igjen efter regnet -

colligebant autem mane singuli quantum sufficere poterat ad vescendum cumque incaluisset sol liquefieba
siden sanket de det hver morgen efter som enhver trengte; men når solen brente hett, smeltet det.

a facie eius contremuit terra moti sunt caeli sol et luna obtenebrati sunt et stellae retraxerunt splendorem suu
foran dem skjelver jorden og ryster himmelen; sol og måne sortner, og stjernene holder op å lyse.

cum ergo occubuisset sol facta est caligo tenebrosa et apparuit clibanus fumans et lampas ignis transiens inter divisiones illa
da nu solen var gått ned, og det var blitt aldeles mørkt, fikk han se en rykende ovn og en luende ild som for frem mellem kjøttstykkene.

ecce ego reverti faciam umbram linearum per quas descenderat in horologio ahaz in sole retrorsum decem lineis et reversus est sol decem lineis per gradus quos descendera
se, jeg lar solskivens skygge, som er gått ned med solen på akas' solskive, gå ti streker tilbake. og solen gikk tilbake ti av de streker den var gått ned.

cumque me convertissem ad universa opera quae fecerant manus meae et ad labores in quibus frustra sudaveram vidi in omnibus vanitatem et adflictionem animi et nihil permanere sub sol
men når jeg så på alt det som mine hender hadde gjort, og på den møie det hadde kostet mig, da så jeg at alt sammen var tomhet og jag efter vind, og at det ikke er nogen vinning å nå under solen.