Sie suchten nach: homine (Latein - Norwegisch)

condelector enim legi dei secundum interiorem homine
for jeg har lyst til guds lov efter mitt innvortes menneske,

et occisi sunt viginti quattuor milia homine
og de som døde i sotten, var fire og tyve tusen.

et iterum negavit cum iuramento quia non novi homine
og atter nektet han det med en ed: jeg kjenner ikke det menneske.

omnia haec mala ab intus procedunt et communicant homine
alle disse onde ting kommer ut innenfra og gjør mennesket urent.

ecce enim parvulum dedi te in gentibus contemptibilem inter homine
for se, jeg gjør dig liten blandt folkene, foraktet blandt menneskene.

eripe me domine ab homine malo a viro iniquo eripe m
enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.

dicebat autem quoniam quae de homine exeunt illa communicant homine
men han sa: det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.

cumque vocata venisset sciscitati sunt vis ire cum homine isto quae ait vada
så kalte de på rebekka og sa til henne: vil du reise med denne mann? hun svarte: ja, det vil jeg. -

ego autem non ab homine testimonium accipio sed haec dico ut vos salvi siti
jeg tar ikke imot vidnesbyrd av et menneske, men jeg sier dette forat i skal bli frelst.

haec sunt quae coinquinant hominem non lotis autem manibus manducare non coinquinat homine
dette er det som gjør mennesket urent; men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.

quia sic mihi fecit dominus in diebus quibus respexit auferre obprobrium meum inter homine
så har herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene.

an ignoratis fratres scientibus enim legem loquor quia lex in homine dominatur quanto tempore vivi
eller vet i ikke, brødre - jeg taler jo til slike som kjenner loven - at loven hersker over mennesket så lenge det lever?

cum autem inmundus spiritus exierit ab homine ambulat per loca arida quaerens requiem et non inveni
når den urene ånd er faret ut av et menneske, går den gjennem tørre steder og søker hvile, men finner den ikke.

dixitque deus non permanebit spiritus meus in homine in aeternum quia caro est eruntque dies illius centum viginti annoru
da sa herren: min Ånd skal ikke dømme blandt menneskene til evig tid; for sin villfarelses skyld er det* kjød, og dets dager skal være hundre og tyve år. / {* mennesket.}

et dixi usquequo domine et dixit donec desolentur civitates absque habitatore et domus sine homine et terra relinquetur desert
da spurte jeg: hvor lenge, herre? og han sa: inntil byene er ødelagt og folketomme, og husene uten mennesker, og landet er ødelagt og blitt til en ørken.

consumptaque est omnis caro quae movebatur super terram volucrum animantium bestiarum omniumque reptilium quae reptant super terram universi homine
da omkom alt kjød som rørte sig på jorden, både fuglene og feet og de ville dyr og alt det som yrte og vrimlet på jorden, og alle menneskene.

apud omnes autem filios israhel non muttiet canis ab homine usque ad pecus ut sciatis quanto miraculo dividat dominus aegyptios et israhe
men ikke en hund skal gjø mot nogen av israels barn, hverken mot folk eller fe, så i skal kjenne at herren gjør forskjell på egypterne og israel.

dixit ad illos obtulistis mihi hunc hominem quasi avertentem populum et ecce ego coram vobis interrogans nullam causam inveni in homine isto ex his in quibus eum accusati
og sa til dem: i har ført denne mann frem for mig som en som forfører folket til frafall; og se, jeg har tatt ham i forhør for eders øine, men jeg har ikke funnet denne mann skyldig i noget av det i klager på ham for;

et delevit omnem substantiam quae erat super terram ab homine usque ad pecus tam reptile quam volucres caeli et deleta sunt de terra remansit autem solus noe et qui cum eo erant in arc
og han* utryddet hvert liv som var på jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; de blev utryddet av jorden, og bare noah blev igjen, og det som var med ham i arken. / {* gud.}

haec dicit dominus adhuc audietur in loco isto quem vos dicitis esse desertum eo quod non sit homo et iumentum in civitatibus iuda et foris hierusalem quae desolatae sunt absque homine et absque habitatore et absque pecor
så sier herren: på dette sted om hvilket i sier: det er øde, uten mennesker og uten fe - her i judas byer og på jerusalems gater, som ligger øde, uten mennesker og uten innbyggere og uten fe, skal det ennu en gang høres