Sie suchten nach: solitudines (Latein - Norwegisch)

in solitudines sempiternas tradam te et civitates tuae non habitabuntur et scietis quoniam ego dominu
til evige ørkener vil jeg gjøre dig, og dine byer skal ikke reise sig igjen, og i skal kjenne at jeg er herren.

quia deserta tua et solitudines tuae et terra ruinae tuae nunc angusta erunt prae habitatoribus et longe fugabuntur qui absorbebant t
for dine ruiner og dine øde steder og ditt herjede land - sannelig, nu skal du være for trang for innbyggerne, og dine ødeleggere skal være langt borte.

idcirco ecce ego ad te et ad flumina tua daboque terram aegypti in solitudines gladio dissipatam a turre syenes usque ad terminos aethiopia
se, derfor kommer jeg over dig og dine strømmer, og jeg vil gjøre egyptens land til en øde ørken, full av grusdynger, fra migdol til syene* og like til etiopias grense. / {* migdol var en by i det nordlige egypten, og syene en by ved egyptens sydgrense; 30, 6.}

quia per memet ipsum iuravi dicit dominus quod in solitudinem et in obprobrium et in desertum et in maledictionem erit bosra et omnes civitates eius erunt in solitudines sempiterna
for jeg har svoret ved mig selv, sier herren, at bosra skal bli til en forferdelse, til spott, til en ørken og til en forbannelse, og alle dets byer skal bli til evige grusdynger.

cumque impleti fuerint anni septuaginta visitabo super regem babylonis et super gentem illam dicit dominus iniquitatem eorum et super terram chaldeorum et ponam illam in solitudines sempiterna
men når sytti år er til ende, da vil jeg hjemsøke kongen i babel og folket der, sier herren, for deres misgjernings skyld, og jeg vil hjemsøke kaldeernes land og gjøre det til evige ørkener.

et detraxero te cum his qui descendunt in lacum ad populum sempiternum et conlocavero te in terra novissima sicut solitudines veteres cum his qui deducuntur in lacum ut non habiteris porro dedero gloriam in terra viventiu
da lar jeg dig fare ned likesom de som farer ned i graven, til fortidens folk, og lar dig bo i dødsrikets land, i ruiner fra eldgammel tid, likesom de som farer ned i graven, forat ingen mere skal bo i dig; men jeg vil gjøre herlige ting* i de levendes land. / {* forherlige israel.}

quia servi sumus et in servitute nostra non dereliquit nos deus noster et inclinavit super nos misericordiam coram rege persarum ut daret nobis vitam et sublimaret domum dei nostri et extrueret solitudines eius et daret nobis sepem in iuda et in hierusale
for træler er vi; men vår gud har ikke forlatt oss i vår trældom, han har latt oss finne nåde hos persias konger, så de gav oss ny livskraft til å bygge op vår guds hus og gjenreise dets ruiner og gav oss et hegnet bosted i juda og i jerusalem.

ecce ego mittam et adsumam universas cognationes aquilonis ait dominus et ad nabuchodonosor regem babylonis servum meum et adducam eos super terram istam et super habitatores eius et super omnes nationes quae in circuitu illius sunt et interficiam eos et ponam eos in stuporem et in sibilum et in solitudines sempiterna
se, så sender jeg bud og henter alle nordens folkeslag, sier herren, og jeg sender bud til babels konge nebukadnesar, min tjener, og jeg lar dem komme over dette land og over dets innbyggere og over alle folkeslagene her rundt omkring, og jeg slår dem med bann og gjør dem til en forferdelse og til en spott og deres land til evige ørkener,