Sie suchten nach: vinden (Norwegisch - Latein)

og da de steg i båten, la vinden sig.
et cum ascendissent in naviculam cessavit ventu

ikke så de ugudelige, men de er lik agner, som spredes av vinden.
non sic impii %non sic; sed tamquam pulvis quem proicit ventus %a facie terrae

hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
erunt sicut paleae ante faciem venti et sicut favilla quam turbo dispergi

derfra fór vi videre og seilte inn under kypern, fordi vinden var imot,
et inde cum sustulissemus subnavigavimus cypro propterea quod essent venti contrari

tenker i på å refse ord? ord av en fortvilet mann hører jo vinden til.
ad increpandum tantum eloquia concinnatis et in ventum verba proferti

men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot.
navicula autem in medio mari iactabatur fluctibus erat enim contrarius ventu

og han steg inn i båten til dem, og vinden la sig; og de blev ute av sig selv av forundring.
et ascendit ad illos in navem et cessavit ventus et plus magis intra se stupeban

engene ved strømmen, ved strømmens bredd, og alt akerland ved strømmen tørker bort, spredes av vinden og er ikke mere.
nudabitur alveus rivi a fonte suo et omnis sementis inrigua siccabitur arescet et non eri

den som stadig akter på vinden, kommer ikke til å så, og den som stadig ser på skyene, kommer ikke til å høste.
qui observat ventum non seminat et qui considerat nubes numquam mete

derfor skal de bli som en morgensky, lik duggen som tidlig svinner bort, lik agner som vinden fører bort fra treskeplassen, og som røk fra et røkfang.
idcirco erunt quasi nubes matutina et sicut ros matutinus praeteriens sicut pulvis turbine raptus ex area et sicut fumus de fumari

like så lite som du vet hvad vei vinden farer, eller hvorledes benene dannes i den fruktsommelige kvinnes liv, like så lite vet du hvad gud vil gjøre, han som gjør det alt sammen.
quomodo ignoras quae sit via spiritus et qua ratione conpingantur ossa in ventre praegnatis sic nescis opera dei qui fabricator est omniu

de kappet da ankerne og lot dem falle i havet, og løste tillike de taug som de hadde surret rorene med; så heiste de seilet for vinden og holdt ned på stranden.
et cum anchoras abstulissent committebant se mari simul laxantes iuncturas gubernaculorum et levato artemone secundum flatum aurae tendebant ad litu

da nu disse gikk bort, begynte jesus å tale til folket om johannes: hvorfor var det i gikk ut i ørkenen? for å se et rør som svaier for vinden?
illis autem abeuntibus coepit iesus dicere ad turbas de iohanne quid existis in desertum videre harundinem vento agitata

og det blev meldt til davids hus: syrerne har slått sig ned i efra'im. da skalv hans hjerte og hans folks hjerte, likesom trærne i en skog skjelver for vinden.
et nuntiaverunt domui david dicentes requievit syria super ephraim et commotum est cor eius et cor populi eius sicut moventur ligna silvarum a facie vent

for se, han som danner fjellene og skaper vinden og åpenbarer menneskene deres tanker, han som gjør morgenrøden til mørke og farer frem over jordens høider - herren, hærskarenes gud, er hans navn.
quia ecce formans montes et creans ventum et adnuntians homini eloquium suum faciens matutinam nebulam et gradiens super excelsa terrae dominus deus exercituum nomen eiu

vind
ventus