Sie suchten nach: påkaller (Norwegisch - Maori)

for hver den som påkaller herrens navn, skal bli frelst.
e ora hoki nga tangata katoa e karanga ana ki te ingoa o te ariki

jeg påkaller den høilovede, herren, og blir frelst fra mine fiender.
i karapotia ahau e nga whakawiringa a te mate, a whakawehia ana ahau e nga waipuke o te kino

og her har han makt fra yppersteprestene til å binde alle dem som påkaller ditt navn.
a tenei ano kei a ia he mana na nga tohunga nui, kia herea te hunga katoa e karanga ana ki tou ingoa

og det skal skje: hver den som påkaller herrens navn, han skal bli frelst.
na, ko reira ora ai te hunga katoa e karanga ana ki te ingoa o te ariki

utøs din harme over hedningene, som ikke kjenner dig, og over de riker som ikke påkaller ditt navn!
ringihia tou riri ki nga tauiwi kahore nei e matau ki a koe, ki nga rangatiratanga kahore nei e karanga ki tou ingoa

for da vil jeg gi folkene nye, rene leber, så de alle påkaller herrens navn og tjener ham med ett sinn.
ka puta he hoki i ahau i reira he reo tino tika mo nga iwi, e karanga ai ratou katoa ki te ingoa o ihowa, e kotahi tonu ai te whakaaro e mahi ai ki a ia

og nu, hvad bier du efter? stå op og la dig døpe og få avtvettet dine synder, idet du påkaller hans navn.
na, he aha tau e whakaroa nei? whakatika, kia iriiria koe, kia horoia ou hara, me te karanga ano ki te ingoa o te ariki

og når i påkaller som fader ham som dømmer uten å gjøre forskjell, efter enhvers gjerning, da ferdes i frykt i eders utlendighets tid,
na, ki te karanga koutou ki te matua, ko ia nei hei whakawa mo te mahi a tenei, a tenei, kahore ano hoki ana whakapai kanohi, e noho i runga i te mataku i a koutou e noho manene nei

men fly ungdommens lyster, og jag efter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller herren av et rent hjerte!
oma atu i nga hiahia taitamariki: whaia te tika, te whakapono, te aroha, te rangimarie, e koutou tahi ko te hunga e karanga ana ki te ariki i roto i te ngakau ma

og det er ingen som påkaller ditt navn, som manner sig op til å holde fast ved dig; for du har skjult ditt åsyn for oss og latt oss tæres bort i våre misgjerningers vold.
ko matou katoa hoki kua rite ki te tangata poke, a ko o matou tika ki te kakahu kua paru: e memenge ana matou katoa ano he rau rakau; kei te hau te rite o o matou kino e kahaki nei i a matou

og alle som hørte det, blev ute av sig selv av forundring og sa: er ikke dette han som i jerusalem utryddet dem som påkaller dette navn? og han var kommet hit for å føre dem bundne til yppersteprestene.
a miharo ana te hunga katoa i rongo, ka mea, ehara ianei tenei i te kaitukino o te hunga i karanga ki tenei ingoa i hiruharama? a, ko te mea ano tenei i haere mai ai ia, kia herea ratou, kia arahina ki nga tohunga nui

utøs din harme over hedningene, som ikke kjenner dig, og over de ætter som ikke påkaller ditt navn! for de har fortært jakob, fortært ham og gjort ende på ham, og hans bolig har de lagt øde.
ringihia atu tou riri ki nga tauiwi kahore nei e matau ki a koe, ki nga hapu kahore nei e karanga ki tou ingoa; kua pau hoki a hakopa i a ratou, ae ra, pau rawa, moti rawa, ko tona mohoanga hoki whakaururuatia ana e ratou

jeg vakte ham fra norden, og han kom, fra solens opgang han som skal påkalle mitt navn; han skal trampe på fyrster som de var ler, lik en pottemaker som elter dynd.
kua oho mai i ahau tetahi i te raki, a kua tae mai ia; no te rerenga mai o te ra tetahi e karanga ana ki toku ingoa: ko tona taenga mai ki nga rangatira, ano e eke ana ki te paru pokepoke, ano ko te kaihanga rihi e takatakahi ana i te paru