Sie suchten nach: høvedsmannen (Norwegisch - Serbisch)

og ved siden av ham høvedsmannen johanan med to hundre og åtti tusen
a za njim joanam vojvoda, s kojim beše dvesta osamdeset hiljada;

men høvedsmannen satte mere lit til styrmannen og skipperen enn til det som paulus sa.
ali kapetan posluša veæma krmanoša i gospodara od ladje negoli pavlove reèi.

men mens de talte til folket, kom prestene og høvedsmannen for tempelvakten og sadduseerne over dem;
a kad oni govorahu narodu, naidjoše na njih sveštenici i vojvoda crkveni i sadukeji;

der fant høvedsmannen et skib fra aleksandria som skulde til italia, og han førte oss ombord på det.
i onde našavši kapetan ladju aleksandrijsku koja plovi u talijansku, metnu nas u nju.

men da høvedsmannen så det som skjedde, gav han gud æren og sa: sannelig, denne mann var rettferdig!
a kad vide kapetan šta bi, stade hvaliti boga govoreæi: zaista ovaj èovek beše pravednik.

da sa paulus til høvedsmannen og til krigsfolket: dersom ikke disse blir ombord i skibet, kan i ikke bli berget.
reèe pavle kapetanu i vojnicima: ako ovi ne ostanu u ladji, vi ne možete živi ostati.

da høvedsmannen for tempelvakten og yppersteprestene hørte disse ord, visste de ikke hvad de skulde tenke om dem, og hvad dette skulde bli til.
a kad èuše ove reèi poglavar sveštenièki i vojvoda crkveni i ostali glavari sveštenièki, ne mogahu im se naèuditi šta bi to sad bilo.

da gikk høvedsmannen avsted med tjenerne og hentet dem, dog ikke med vold; for de fryktet for folket, at de skulde bli stenet.
tada otide vojvoda s momcima i dovede ih ne na silu: jer se bojahu naroda da ih ne pobije kamenjem.

og han kalte høvedsmannen for sig og spurte ham om det var lenge siden han døde; og da han hadde fått det å vite av høvedsmannen, gav han liket til josef.
i doznavši od kapetana, dade telo josifu.

da vi nu var kommet til rom, overgav høvedsmannen fangene til høvdingen for livvakten; men paulus fikk lov til å bo for sig selv sammen med den stridsmann som holdt vakt over ham.
a kad dodjosmo u rim, kapetan predade sužnje vojvodi. ali se pavlu dopusti da živi gde hoæe s vojnikom koji ga èuvaše.

men da de nu hadde bundet ham for å hudstryke ham, sa paulus til høvedsmannen, som stod hos: har i lov til å hudstryke en romersk borger og det uten dom?
i kad ga pritegoše uzicama, reèe pavle kapetanu, koji stajaše onde: zar vi možete biti èoveka rimljanina, i još bez suda?

men da høvedsmannen og de som holdt vakt med ham over jesus, så jordskjelvet og det som skjedde, blev de såre forferdet og sa: sannelig, denne var guds sønn!
a kapetan i koji s njim èuvahu isusa videvši da se zemlja trese i šta bi, poplašiše se vrlo govoreæi: zaista ovaj beše sin božji.

da høvedsmannen hørte dette, gikk han til den øverste høvedsmann og meldte det, og sa: hvad er det du er i ferd med å gjøre? dette menneske er jo romersk borger.
a kad èu kapetan, pristupi k vojvodi i kaza govoreæi: gledaj šta æeš èiniti; jer je ovaj èovek rimljanin.

bød den øverste høvedsmann at han skulde føres inn i festningen, og sa at han skulde forhøres under hudstrykning, forat han kunde få vite av hvad årsak de ropte så mot ham.
zapovedi vojvoda da ga odvedu u logor, i reèe da ga bojem ispitaju da dozna za kakvu krivicu tako vikahu na nj.