Results for melancholy translation from English to Norwegian

melancholy
melankoli

it is melancholy outside and in.
det er trist både inne og ute.

and his eyes became white with sorrow, and he fell into silent melancholy.
og sorgens tårer blindet hans øyne. han var helt overveldet.

it was a most melancholy vigil, and ended by each of us falling asleep in our chairs.
vi var så stille som mulig. det var utrolig hvor langsomt timene snek seg frem, men vi holdt ut med den samme tålmodige interesse som jegeren betrakter fellen som han håper at byttet må gå i.

from a dull murmur it swelled into a deep roar, and then sank back into a melancholy, throbbing murmur once again.
fra en dump knurring steg det til et dypt brøl for så igjen å synke tilbake til en dyster, illevarslende knurring.

in its cold light i saw beyond the trees a broken fringe of rocks, and the long, low curve of the melancholy moor.
i det kalde lyset så jeg bak trærne en brutt krans av steinknauser, og den tungsindige moens lange, lave bølgelinje.

i found the black tor upon which i had seen the solitary watcher, and from its craggy summit i looked out myself across the melancholy downs.
jeg fant den sorte klippekammen hvor jeg hadde sett den ensomme skikkelsen, og fra dens taggete topp kunne jeg nå selv se utover de dystre strekningene nedenunder.

to his eyes all seemed beautiful, but to me a tinge of melancholy lay upon the country-side, which bore so clearly the mark of the waning year.
alt forekom ham skjønt, men for meg var det som det lå noe dystert over hele landskapet, hvor høsten allerede hadde satt så triste merker.

an orchard surrounded it, but the trees, as is usual upon the moor, were stunted and nipped, and the effect of the whole place was mean and melancholy.
det var omgitt av en frukthave, men trærne var, som de pleier å være der på moen, små og forkrøplede, og hele stedet gjorde et trist inntrykk.

the melancholy of the moor, the death of the unfortunate pony, the weird sound which had been associated with the grim legend of the baskervilles, all these things tinged my thoughts with sadness.
moens uhygge, den arme hests død, den selsomme lyden som var satt i forbindelse med det stygge sagnet om baskervillerne — alt dette hadde fylt meg med uro og tungsinn.

over the green squares of the fields and the low curve of a wood there rose in the distance a gray, melancholy hill, with a strange jagged summit, dim and vague in the distance, like some fantastic landscape in a dream.
over grønne enger og en skogs lave bølgelinje hevet seg i det fjerne et grått, dystert høydedrag med en eiendommelig tagget topp. det fortonet seg ubestemt og tåket i det fjerne, som et fantastisk landskap i en drøm.