Results for fortært translation from Norwegian to English

for de har fortært jakob og lagt hans bolig øde.
for they have devoured jacob, and laid waste his dwelling place.

av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
his strength shall be hungerbitten, and destruction shall be ready at his side.

sannelig, våre fiender er tilintetgjort, og ild har fortært deres overflod.
whereas our substance is not cut down, but the remnant of them the fire consumeth.

men dersom i biter og eter hverandre, da se til at i ikke blir fortært av hverandre!
but if ye bite and devour one another, take heed that ye be not consumed one of another.

har han ikke aktet oss som fremmede? han har jo solgt oss og selv fortært det han fikk for oss.
are we not counted of him strangers? for he hath sold us, and hath quite devoured also our money.

la henne ikke være som et dødt foster, hvis kjøtt er halvt fortært når det kommer ut av morsliv!
let her not be as one dead, of whom the flesh is half consumed when he cometh out of his mother's womb.

straks slo en herrens engel ham, fordi han ikke gav gud æren, og han blev fortært av ormer og opgav ånden.
and immediately the angel of the lord smote him, because he gave not god the glory: and he was eaten of worms, and gave up the ghost.

til dig, herre, roper jeg; for ild har fortært ørkenens beitemarker, og luer har forbrent alle markens trær.
o lord, to thee will i cry: for the fire hath devoured the pastures of the wilderness, and the flame hath burned all the trees of the field.

blåsebelgen er opbrent av ilden, blyet er fortært; forgjeves har de smeltet og smeltet, og de onde er ikke skilt ut.
the bellows are burned, the lead is consumed of the fire; the founder melteth in vain: for the wicked are not plucked away.

mitt legeme har ikke forlatt denne stolen, men dessverre må jeg bekjenne at det i mitt fravær har fortært to svære kanner med kaffe og et utrolig kvantum tobakk.
my body has remained in this arm-chair and has, i regret to observe, consumed in my absence two large pots of coffee and an incredible amount of tobacco.

jeg drog om natten ut gjennem dalporten og bortimot dragekilden og kom til møkkporten. jeg så på jerusalems murer som var nedrevet, og på portene som var fortært av ild.
and i went out by night by the gate of the valley, even before the dragon well, and to the dung port, and viewed the walls of jerusalem, which were broken down, and the gates thereof were consumed with fire.

og han tok avsted og fant hans lik slengt bortefter veien og asenet og løven stående ved siden av liket; løven hadde ikke fortært liket og heller ikke sønderrevet asenet.
and he went and found his carcase cast in the way, and the ass and the lion standing by the carcase: the lion had not eaten the carcase, nor torn the ass.

jeg vil intet ha, bare det som mine folk har fortært; og det som faller på de menn som drog med mig, aner, eskol og mamre - la dem få sin del.
save only that which the young men have eaten, and the portion of the men which went with me, aner, eshcol, and mamre; let them take their portion.

og jeg sa til kongen: kongen leve evindelig! skulde jeg ikke se bedrøvet ut når byen hvor mine fedres graver er, ligger øde, og dens porter er fortært av ild?
and said unto the king, let the king live for ever: why should not my countenance be sad, when the city, the place of my fathers' sepulchres, lieth waste, and the gates thereof are consumed with fire?

hverken deres sølv eller deres gull skal kunne berge dem på herrens vredes dag; ved hans nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært; for han vil gjøre ende, ja brått gjøre ende på alle dem som bor på jorden.
neither their silver nor their gold shall be able to deliver them in the day of the lord's wrath; but the whole land shall be devoured by the fire of his jealousy: for he shall make even a speedy riddance of all them that dwell in the land.

så lot herren, israels gud, mig se dette syn: herren, israels gud, kalte på ilden til straff, og den fortærte det store vanndyp, og den holdt på å fortære hans arvelodd.
thus hath the lord god shewed unto me: and, behold, the lord god called to contend by fire, and it devoured the great deep, and did eat up a part.