Usted buscó: avfall (Noruego - Maltés)

avfall
skart

avfall uten grenser
skart mingħajr fruntieri

innsamling av kommunalt avfall kg/innb.
kilogrammi gval kull ras

avfall av alle typer er i bevegelse.
skart ta’ kull xorta jinsab f’moviment kontinwu.

2.6 bærekraftig forbruk/produksjon og avfall
2.6 konsum u produzzjoni sostenibbli u iskart

Å finne gode data om elektrisk og elektronisk avfall
intraċċar ta’ dejta tajba dwar l‑iskart elettriku u elettroniku

bedre håndtering av kommunalt avfall vil redusere utslippene av klimagasser
l‑immaniġġjar aħjar ta’ l‑iskart muniċipali inaqqas l‑emissjonijiet tal‑gassijiet b’effett ta’ serra

bærekraftig styring av materialressurser og avfall er en integrerende del av dette.
il-ġestjoni sostenibbli tar-riżorsi materjali u tal-iskart hija parti integrali ta’ dan.

et nøkkelmål er at hver eu-medlemsstat skal ta seg av sitt eget avfall.
għan ewlieni hu li kull stat membru tal‑ue għandu jarmi l‑iskart tiegħu stess.

produksjon og håndtering av kommunalt avfall i europa (pr. innbygger)
Ġenerazzjoni u mmaniġġjar ta’ skart muniċipali fl‑ewropa (per capita)

eu fungerer stadig mer som et fellesmarked for behandling av farlig og problematisk avfall.
l‑ue qed taġixxi dejjem aktar bħal suq komuni għal dak li għandu x’jaqsam mat‑trattament tal‑iskart perikoluż u problematiku.

eus medlemsstater har hatt en viss framgang i arbeidet med å begrense andelen avfall som deponeres.
l-istati membri ta’ l-ue gvamlu xi progress it-tnaqqis ta’l-ammont ta’ skart munifipali li jmur g v all -m i g bl a .

fra 1997 til 2005 ble eksporten av slikt avfall fra én eu-medlemsstat til en annen firedoblet.
tabilħaqq, mill‑1997 sal‑2005 l‑esportazzjoni ta’ dan it‑tip ta’ skart minn stat membru tal‑ue għal ieħor żdied b’erba’ darbiet.

eus langsiktige mål er at hver medlemsstat skal ta seg av sitt eget avfall på hjemmebane (”nærhetsprinsippet”).
l‑għan fit‑tul tal‑ue hu li kull stat membru jarmi l‑iskart tiegħu stess f’daru (il‑‘prinċipju tal‑prossimità').

• utarbeide og vedlikeholde indikatorer for bærekraftig forbruk og produksjon, avfall og ressurser via seis og eurostats miljødatasentre,
• nipproduċu u nżommu indikaturi dwar il-konsum u l-produzzjoni sostenibbli, l-iskart u r-riżorsi permezz tas-seis u ċ-Ċentri tad-dejta ambjentali tal-eurostat;

deponering av avfall på fyllplasser, som fra et miljøsynspunkt er den minst gunstige løsningen, er fremdeles den metoden som oftest velges.
il-m i g bl a , li ambjentalment hija l-anqas g va g la preferita, gvadha l-aktar metodu komuni ta’ pestjoni ta’ l-iskart ir-repjun pan-ewropew.

historisk sett har deponering på fyllplasser vært den vanligste behandlingsmetoden for kommunalt avfall, men de siste 20 årene har det forekommet en betydelig nedgang i deponeringen.
madankollu, kif jidher fil‑figura 1, hemm differenzi sinifikanti bejn l‑istati membri ta’ l‑ue‑15 (1) u ta’ l‑ue‑12 (2).

•Økt gjenvinning av avfall og en reduksjon av avfallet som deponeres på fyllplasser, er viktig for å takle de miljømessige konsekvensene av økte avfallsvolumer.
•iż‑żieda fl‑irkuprar ta’ skart u t‑tneħħija ta’ l‑iskart ‘il bogħod mill‑miżbliet għandhom rwol importanti sabiex jiġu indirizzati l‑impatti ambjentali tal‑volumi ta’ skart li qed jiżdiedu.

det trengs imidlertid ytterligere dokumentasjon på hvor effektivt lovgivningen reduserer presset på miljøet. elektronisk avfall, som betraktes som farlig avfall, er av stor betydning.
madankollu, huma meħtieġa aktar provi dwar l‑effikaċja tal‑leġiżlazzjoni f’dak li jirrigwarda t‑taffija tal‑pressjoni fuq l‑ambjent.l‑iskart elettroniku, li huwa meqjus bħala perikoluż, huwa każ importanti.

36 / eea miljØsignaler 2009 / eksport av avfall at eu-forbudet mot handel med farlig avfall med land utenfor oecd, blir brutt.
36 / sinjali tal‑eea 2009 / Ġarr ta’ skart bil‑bastimenti ttrasportati fi ħdan l‑ue kien akbar mill‑ammont ittrasportat lejn l‑ażja.