Hai cercato la traduzione di vitae habitus da Latino a Norvegese

vitae habitus
livsstil

qualitas vitae
livskvalitet

et interrogatus ab eo quot sunt dies annorum vitae tua
og farao spurte jakob: hvor mange er dine leveår?

quoniam apud te fons vitae in lumine tuo videbimus lume
alle mine ben skal si: herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham?

fuerunt autem dies vitae eius centum septuaginta quinque ann
abrahams levetid og den alder han nådde, var hundre og fem og sytti år.

et cuncta in quibus spiraculum vitae est in terra mortua sun
alt som hadde livsens åndedrag i sin nese, alt det som var på det tørre land, døde.

detraxit fortes in fortitudine sua et cum steterit non credet vitae sua
men* gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet. / {* dette er jobs svar.}

attamen bellum fuit inter roboam et inter hieroboam omni tempore vitae eiu
mellem rehabeam og jeroboam var det krig så lenge han levde.

respondit ergo ei simon petrus domine ad quem ibimus verba vitae aeternae habe
og vi tror og vet at du er guds hellige.

anni vitae ismahel centum triginta septem deficiens mortuus est et adpositus ad populum suu
ismaels leveår var hundre og syv og tretti år; så opgav han ånden og døde og blev samlet til sine fedre.

domine salvum me fac et psalmos nostros cantabimus cunctis diebus vitae nostrae in domo domin
herren er rede til å frelse mig, og på mine strengeleker vil vi spille alle vårt livs dager i herrens hus.

aliis quidem odor mortis in mortem aliis autem odor vitae in vitam et ad haec quis tam idoneu
for disse en duft av død til død, for hine en duft av liv til liv. og hvem er vel duelig til dette?

aliarum quoque bestiarum ablata esset potestas et tempora vitae constituta essent eis usque ad tempus et tempu
de andre dyrs herredømme blev tatt fra dem; for deres levetid var fastsatt til tid og stund.

anno sescentesimo vitae noe mense secundo septimodecimo die mensis rupti sunt omnes fontes abyssi magnae et cataractae caeli apertae sun
i det år da noah var seks hundre år gammel, i den annen måned, den syttende dag i måneden, den dag brast alle kilder i det store dyp, og himmelens sluser åpnedes,

accepit autem amram uxorem iocabed patruelem suam quae peperit ei aaron et mosen fueruntque anni vitae amram centum triginta septe
amram tok jokebed, sin fars søster, til hustru, og med henne fikk han aron og moses; og amram blev hundre og syv og tretti år gammel.

dabit qui dormivit cum ea patri puellae quinquaginta siclos argenti et habebit eam uxorem quia humiliavit illam non poterit dimittere cunctis diebus vitae sua
da skal den mann som lå hos henne, gi pikens far femti sekel sølv, og hun skal være hans hustru, fordi han krenket henne; han må ikke skille sig fra henne sa lenge han lever.

condemnantes insuper centum siclis argenti quos dabit patri puellae quoniam diffamavit nomen pessimum super virginem israhel habebitque eam uxorem et non poterit dimittere omni tempore vitae sua
og ilegge ham en bot på hundre sekel sølv og gi dem til pikens far, fordi han førte ondt rykte ut om en jomfru i israel, og hun skal være hans hustru; han må ikke skille sig fra henne så lenge han lever.

ascendit ergo booz ad portam et sedit ibi cumque vidisset propinquum praeterire de quo prius sermo habitus est dixit ad eum declina paulisper et sede hic vocans eum nomine suo qui devertit et sedi
men boas var gått op til byporten og hadde satt sig der. da kom løseren som boas hadde talt om, nettop forbi, og boas sa: kom hit og sett dig her, min venn! og han kom og satte sig.

cumque illi essent iuxta lapidem grandem qui est in gabaon amasa veniens occurrit eis porro ioab vestitus erat tunica stricta ad mensuram habitus sui et desuper accinctus gladio dependente usque ad ilia in vagina qui fabrefactus levi motu egredi poterat et percuter
de var nettop kommet til den store sten ved gibeon, da kom amasa imot dem. joab hadde på sig kappen som var hans vanlige drakt, og utenpå den et belte med et sverd i skjeden, fastbundet over hans lender, og da han gikk frem, falt det ut.