You searched for: furorem (Latin - Norska)

nunc enim non infert furorem suum nec ulciscitur scelus vald
men nu, fordi du ikke gjør det, hjemsøker han dig i sin vrede, og han akter ikke stort på overmodige ord.

desine ab ira et derelinque furorem noli aemulari ut maligneri
hvor kostelig er din miskunnhet, gud! menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge.

res vidisti omnem furorem universas cogitationes eorum adversum m
du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.

habitaculum tuum et egressum tuum et viam tuam ego praescivi et furorem tuum contra m
enten du sitter eller du går ut og inn, så vet jeg det, og jeg vet at du raser mot mig.

et cum audissent sui exierunt tenere eum dicebant enim quoniam in furorem versus es
og da hans nærmeste fikk høre om det, gikk de hjemmefra for å få fatt på ham; for de sa: han er fra sig selv.

caph conplevit dominus furorem suum effudit iram indignationis suae et succendit ignem in sion et devoravit fundamenta eiu
herren uttømte sin harme, han utøste sin brennende vrede og tendte en ild i sion, og den fortærte dets grunnvoller.

collegit furorem suum in me et comminans mihi infremuit contra me dentibus suis hostis meus terribilibus oculis me intuitus es
de* spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig. / {* mine fiender, jbs 16, 11.}

deus aemulator et ulciscens dominus ulciscens dominus et habens furorem ulciscens dominus in hostes suos et irascens ipse inimicis sui
en nidkjær og hevnende gud er herren, en hevner er herren og full av harme; en hevner er herren mot sine motstandere og en som gjemmer på vrede mot sine fiender.

non faciam furorem irae meae non convertar ut disperdam ephraim quoniam deus ego et non homo in medio tui sanctus et non ingrediar civitate
jeg vil ikke fullbyrde min brennende vrede, jeg vil ikke atter ødelegge efra'im; for jeg er gud og ikke et menneske, den hellige i din midte; jeg kommer ikke med glødende harme.

et conpleam furorem meum et requiescere faciam indignationem meam in eis et consolabor et scient quia ego dominus locutus sum in zelo meo cum implevero indignationem meam in ei
og min vrede skal uttømmes, og jeg vil stille min harme på dem og ta hevn, og de skal kjenne at jeg, herren, har talt i min nidkjærhet, når jeg uttømmer min harme på dem.

et caede conpleta remansi ego ruique super faciem meam et clamans aio heu heu heu domine deus ergone disperdes omnes reliquias israhel effundens furorem tuum super hierusale
men mens de slo ned, og jeg blev igjen, falt jeg på mitt ansikt og ropte: akk, herre, herre! vil du ødelegge alt som er igjen av israel, idet du utøser din harme over jerusalem?

et inritaverunt me domus israhel in deserto in praeceptis meis non ambulaverunt et iudicia mea proiecerunt quae faciens homo vivet in eis et sabbata mea violaverunt vehementer dixi ergo ut effunderem furorem meum super eos in deserto et consumerem eo
men israels hus var gjenstridig mot mig i ørkenen; de fulgte ikke mine bud og forkastet mine lover, enda det menneske som holder dem, får leve ved dem, og mine sabbater vanhelliget de grovelig. da sa jeg at jeg vilde utøse min harme over dem i ørkenen og gjøre ende på dem.

et exacerbaverunt me filii in praeceptis meis non ambulaverunt et iudicia mea non custodierunt ut facerent ea quae cum fecerit homo vivet in eis et sabbata mea violaverunt et comminatus sum ut effunderem furorem meum super eos et implerem iram meam in eis in desert
men barna var gjenstridige mot mig; de fulgte ikke mine bud og holdt ikke mine lover, så de gjorde efter dem, enda det menneske som holder dem, får leve ved dem; mine sabbater vanhelliget de. da sa jeg at jeg vilde utøse min harme over dem, fullbyrde min vrede på dem i ørkenen.