You searched for: oblitus (Latin - Norska)

vav et repulsa est anima mea oblitus sum bonoru
du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,

si oblitus fuero tui hierusalem oblivioni detur dextera me
ham som gjorde himmelen med forstand, for hans miskunnhet varer evindelig;

deum qui te genuit dereliquisti et oblitus es domini creatoris tu
klippen, ditt ophav, enset du ikke; du glemte gud, han som fødte dig.

consideravit enim se et abiit et statim oblitus est qualis fueri
han så på sig selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut.

quoniam requirens sanguinem eorum recordatus est non est oblitus clamorem pauperu
for han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik.

percussum est ut faenum et aruit cor meum quia oblitus sum comedere panem meu
den som baktaler sin næste i lønndom, ham vil jeg utrydde; den som har stolte øine og et opblåst hjerte, ham kan jeg ikke tåle.

dividit torrens a populo peregrinante eos quos oblitus est pes egentis hominum et invio
de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.

dicam deo susceptor meus es quare oblitus es mei quare contristatus incedo dum adfligit me inimicu
også den mann som jeg hadde fred med, som jeg stolte på, som åt mitt brød, har løftet sin hæl imot mig.

numquid obliviscitur virgo ornamenti sui sponsa fasciae pectoralis suae populus vero meus oblitus est mei diebus innumeri
mon en jomfru glemmer sitt smykke, en brud sitt belte? men mitt folk har glemt mig i dager uten tall.

quia oblitus est mei populus meus frustra libantes et inpingentes in viis suis in semitis saeculi ut ambularent per eas in itinere non trit
men mitt folk har glemt mig, det brenner røkelse for de falske guder; og de førte dem til fall på deres veier, de gamle veier, så de gikk på stier, på uryddede veier,

et oblitus est israhel factoris sui et aedificavit delubra et iudas multiplicavit urbes munitas et mittam ignem in civitates eius et devorabit aedes illiu
israel glemte sin skaper og bygget sig palasser, og juda bygget mange faste byer; men jeg vil sende ild mot hans byer, og den skal fortære hans palasser.

et oblitus es domini factoris tui qui tetendit caelos et fundavit terram et formidasti iugiter tota die a facie furoris eius qui te tribulabat et paraverat ad perdendum ubi nunc est furor tribulanti
og at du glemmer herren, din skaper, som utspente himmelen og grunnfestet jorden, og alltid hele dagen engster dig for undertrykkerens vrede, når han legger pilen til rette for å ødelegge? hvor er da undertrykkerens vrede?

quando messueris segetem in agro tuo et oblitus manipulum reliqueris non reverteris ut tollas eum sed advenam et pupillum et viduam auferre patieris ut benedicat tibi dominus deus tuus in omni opere manuum tuaru
når du høster inn kornet på din aker, og du glemmer et kornbånd på akeren, da skal du ikke vende tilbake for å hente det; den fremmede, den farløse og enken skal ha det; så skal herren din gud velsigne dig i alt det du tar dig fore.

et votum vovit dicens domine exercituum si respiciens videris adflictionem famulae tuae et recordatus mei fueris nec oblitus ancillae tuae dederisque servae tuae sexum virilem dabo eum domino omnes dies vitae eius et novacula non ascendet super caput eiu
og hun gjorde et løfte og sa: herre, hærskarenes gud! dersom du vil se til din tjenerinne i hennes nød og komme mig i hu og ikke glemme din tjenerinne, men la din tjenerinne få en sønn, så vil jeg gi ham til herren for hele hans levetid, og det skal ikke komme rakekniv på hans hode.