Şunu aradınız:: leonum (Latince - Norveççe)

catuli leonum rugientes ut rapiant et quaerant a deo escam sib
lov herren, alle hans hærskarer, i hans tjenere som gjør hans vilje!

rugitus leonis et vox leaenae et dentes catulorum leonum contriti sun
løvens brøl og dens fryktelige røst hørtes ikke lenger, og ungløvenes tenner blev knust.

deus conteret dentes eorum in ore ipsorum molas leonum confringet dominu
de stiller garn for mine trin, min sjel er nedbøiet; de graver en grav for mig, de faller selv midt i den. sela.

et habebant capillos sicut capillos mulierum et dentes earum sicut leonum eran
og de hadde hår som kvinnehår, og deres tenner var som løvetenner,

vox ululatus pastorum quia vastata est magnificentia eorum vox rugitus leonum quoniam vastata est superbia iordani
hør hvor hyrdene jamrer fordi deres herlighet* er ødelagt! hør hvor de unge løver brøler fordi jordans prakt** er ødelagt. / {* herlige beitemark; jer 25, 36.} / {** jer 12, 5.}

rugitus eius ut leonis rugiet ut catuli leonum et frendet et tenebit praedam et amplexabitur et non erit qui erua
hans brøl er som løvinnens, han brøler som de unge løver og brummer og griper sitt rov og bærer det bort, og der er ingen som redder.

ubi est habitaculum leonum et pascua catulorum leonum ad quam ivit leo ut ingrederetur illuc catulus leonis et non est qui exterrea
tomt, tømt, uttømt! - forferdede hjerter og vaklende knær og verk i alle lender, og alles ansikter er blussende røde.

tunc rex praecepit et adduxerunt danihelem et miserunt eum in lacum leonum dixitque rex daniheli deus tuus quem colis semper ipse liberabit t
da stormet disse menn inn på kongen og sa til ham: vit, konge, at det gjelder den lov hos mederne og perserne at intet forbud og ingen forordning som kongen utsteder, kan forandres.

deus meus misit angelum suum et conclusit ora leonum et non nocuerunt mihi quia coram eo iustitia inventa est in me sed et coram te rex delictum non fec
da svarte daniel kongen: kongen leve evindelig!

et ita vidi equos in visione et qui sedebant super eos habentes loricas igneas et hyacinthinas et sulphureas et capita equorum erant tamquam capita leonum et de ore ipsorum procedit ignis et fumus et sulphu
og således så jeg hestene i mitt syn, og dem som satt på dem: de hadde ildrøde og mørkerøde og svovelgule brynjer, og hestenes hoder var som løvehoder, og av deres munn gikk det ut ild og røk og svovel.