Şunu aradınız:: occidente (Latince - Norveççe)

hii post tabernaculum metabuntur ad occidente
gersonittenes ætter hadde sin leir bak tabernaklet, mot vest.

quia neque ab oriente neque ab occidente neque a desertis montibu
de har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig.

quantum distat ortus ab occidente longe fecit a nobis iniquitates nostra
mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.

et venient ab oriente et occidente et aquilone et austro et accumbent in regno de
og det skal komme folk fra øst og vest og fra nord og syd, og de skal sitte til bords i guds rike.

noli timere quoniam tecum ego sum ab oriente adducam semen tuum et ab occidente congregabo t
frykt ikke! jeg er med dig. fra Østen vil jeg la din ætt komme, og fra vesten vil jeg samle dig.

et rursum alium misit et illum occiderunt et plures alios quosdam caedentes alios vero occidente
og han sendte en annen, og ham slo de ihjel, og så gjorde de med mange andre: somme slo de, og somme drepte de.

ut sciant hii qui ab ortu solis et qui ab occidente quoniam absque me non est ego dominus et non est alte
forat de både i øst og i vest skal vite at det er ingen foruten mig; jeg er herren, og det er ingen annen,

dico autem vobis quod multi ab oriente et occidente venient et recumbent cum abraham et isaac et iacob in regno caeloru
men jeg sier eder at mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med abraham og isak og jakob i himlenes rike;

et introduxit me per ingressum qui erat ex latere portae in gazofilacia sanctuarii ad sacerdotes quae respiciebant ad aquilonem et erat ibi locus vergens ad occidente
så førte han mig gjennem den inngang som var ved siden av porten, til de hellige kammer som var bestemt for prestene, og som vendte mot nord, og se, der var en plass ytterst mot vest.

chananeumque ab oriente et occidente et amorreum atque hettheum ac ferezeum et iebuseum in montanis eveum quoque qui habitabat ad radices hermon in terra masph
til kana'anittene i øst og i vest og til amorittene og hetittene og ferisittene og jebusittene i fjellbygdene og hevittene ved foten av hermon i mispa-landet.

et inclinatur circumiens contra mare a meridie montis qui respicit bethoron contra africum suntque exitus eius in cariathbaal quae vocatur et cariathiarim urbem filiorum iuda haec est plaga contra mare et occidente
så gjorde grensen en sving og bøide sig på vestsiden mot syd fra det fjell som ligger rett i syd for bet-horon, og den endte ved kirjat-ba'al, det er kirjat-jearim, en by som tilhørte judas barn. dette var vestsiden.