Şunu aradınız:: begynnelsen (Norveççe - Wolof)

han var i begynnelsen hos gud.
moo di ki nekkoon ak yàlla ca njàlbéen ga.

men alt dette er begynnelsen til veene.
waaye loolu lépp mooy ndoortel metit yi, mel ni jigéen juy matu.

begynnelsen til jesu kristi, guds sønns evangelium.
xebaar bu baaxu yeesu kirist, doomu yàlla, nii la tàmbalee.

men også i skal vidne; for i har vært med mig fra begynnelsen av.
te yéen itam dingeen seede samay mbir, ndaxte yéena nekkoon ak man ca njàlbéen ga.

i begynnelsen var ordet, og ordet var hos gud, og ordet var gud.
ca njàlbéen ga fekk na kàddu gi am, te kàddu gi ma nga woon ak yàlla, te kàddu gi yàlla la woon.

jeg er alfa og omega, begynnelsen og enden, den første og den siste.
man maay alfa ak omega, ki jëkk te mujj, njàlbéen gi ak muj gi.

for dette er det budskap som i hørte fra begynnelsen, at vi skal elske hverandre,
ndaxte xebaar, bi ngeen déggoon ca ndoorte la, mooy lii: nanu bëggante,

men da jeg begynte å tale, falt den hellige Ånd på dem, likesom på oss i begynnelsen.
«bi ma tàmbalee wax nag, xel mu sell mi wàcc ci ñoom, ni mu wàcce woon ci nun bu jëkk.

og: du, herre, grunnfestet i begynnelsen jorden, og himlene er dine henders verk;
newaat na it:«yaw boroom bi,yaa sàkk àddina ca njàlbéen ga,defar asamaan yi ci sa loxoy bopp.

han svarte og sa: har i ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne
yeesu tontu leen ne: «xanaa jànguleen ne, ca njàlbéen ga aji bind ji sàkk na leen, kii góor, kii jigéen,

og nu ber jeg dig, frue, ikke som om jeg skrev dig et nytt bud, men det som vi hadde fra begynnelsen, at vi skal elske hverandre.
léegi nag soxna si, maa ngi lay dénk lii: nun ñépp nanu bëggante, te loolu du dénkaane bu bees, waaye moom lanu jotoon ca njàlbéen ga.

den som gjør synd, er av djevelen; for djevelen synder fra begynnelsen. dertil er guds sønn åpenbaret at han skal gjøre ende på djevelens gjerninger.
kuy def bàkkaar, ci seytaane nga bokk, ndax seytaane ca njàlbéen ga ba tey day bàkkaar. te doomu yàlla ji ñëw na, ngir nasaxal jëfi seytaane.

han sa til dem: for eders hårde hjertes skyld gav moses eder lov til å skilles fra eders hustruer; men fra begynnelsen av har det ikke vært således.
yeesu tontu leen: «musaa may na leen, ngeen fase seen jabar, ndax seen xol dafa dëgër, waaye ca njàlbéen ga demewul woon noonu.

for folk skal reise sig mot folk, og rike mot rike; det skal være jordskjelv både her og der; det skal være hunger og oprør. dette er begynnelsen til veene.
xeet dina jóg, xeex ak weneen xeet, réew xeex ak meneen réew. te yengu-yenguy suuf dina am ciy bérab yu bare, ak ay xiif. loolu lépp mooy ndoortel metit yi, mel ni jigéen juy matu.

men dette har jeg talt til eder, forat i, når timen kommer, da skal minnes at jeg sa eder det; men dette sa jeg eder ikke fra begynnelsen av, fordi jeg da var hos eder.
loolu nag, wax naa leen ko, ngir bu waxtu wi jotee ngeen fàttaliku ne, yégal naa leen ko. «waxuma leen ko ca njàlbéen ga, ndaxte maa ngi nekkoon ak yéen.

det ord kjenner i, det som utgikk over hele judea efter å ha tatt sin begynnelse fra galilea efter den dåp som johannes forkynte -
xam ngeen li xewoon ci réewum yawut yépp, li ko tàmbalee ci diiwaanu galile, topp ci waareb yaxya, mu naan nit ñi, mu sóob leen ci ndox.