Sie suchten nach: pharisaei (Latein - Norwegisch)

et qui missi fuerant erant ex pharisaei
og de som var utsendt, var fariseere,

responderunt ergo eis pharisaei numquid et vos seducti esti
fariseerne svarte dem da: har også i latt eder dåre?

numquid aliquis ex principibus credidit in eum aut ex pharisaei
har vel nogen av rådsherrene trodd på ham, eller nogen av fariseerne?

pharisaei autem dicebant ei ecce quid faciunt sabbatis quod non lice
og fariseerne sa til ham: se, hvorfor gjør de på sabbaten det som ikke er tillatt?

pharisaei autem audientes quod silentium inposuisset sadducaeis convenerunt in unu
men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på sadduseerne, kom de sammen;

audiebant autem omnia haec pharisaei qui erant avari et deridebant illu
fariseerne, som var pengekjære, hørte på alt dette, og de spottet ham.

et accedentes pharisaei interrogabant eum si licet viro uxorem dimittere temptantes eu
og fariseerne kom til ham og spurte for å friste ham: har en mann lov til å skille sig fra sin hustru?

dixerunt ergo ei pharisaei tu de te ipso testimonium perhibes testimonium tuum non est veru
fariseerne sa da til ham: du vidner om dig selv; ditt vidnesbyrd er ikke sant.

adducunt autem scribae et pharisaei mulierem in adulterio deprehensam et statuerunt eam in medi
da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i hor, og de stilte henne frem for ham

exeuntes autem statim pharisaei cum herodianis consilium faciebant adversus eum quomodo eum perderen
og fariseerne gikk ut og holdt straks råd imot ham sammen med herodianerne, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien.

audierunt pharisaei turbam murmurantem de illo haec et miserunt principes et pharisaei ministros ut adprehenderent eu
fariseerne hørte folket mumle dette om ham, og yppersteprestene og fariseerne sendte tjenere avsted for å gripe ham.

et accesserunt ad eum pharisaei temptantes eum et dicentes si licet homini dimittere uxorem suam quacumque ex caus
og fariseerne kom til ham, fristet ham og sa: har en mann lov til å skille sig fra sin hustru for enhver saks skyld?

cum haec ad illos diceret coeperunt pharisaei et legis periti graviter insistere et os eius opprimere de multi
og da han gikk ut derfra, begynte de skriftlærde og fariseerne å trenge hårdt inn på ham og å spørre ham ut om mangt og meget,

et coeperunt cogitare scribae et pharisaei dicentes quis est hic qui loquitur blasphemias quis potest dimittere peccata nisi solus deu
da begynte de skriftlærde og fariseerne å tenke så: hvem er denne mann, som taler bespottelser? hvem kan forlate synder uten gud alene?

vae autem vobis scribae et pharisaei hypocritae quia clauditis regnum caelorum ante homines vos enim non intratis nec introeuntes sinitis intrar
men ve eder, i skriftlærde og fariseere, i hyklere, i som lukker himlenes rike for menneskene! for selv går i ikke der inn, og dem som er i ferd med å gå der inn, tillater i ikke å gå inn.

et ait dominus ad illum nunc vos pharisaei quod de foris est calicis et catini mundatis quod autem intus est vestrum plenum est rapina et iniquitat
da sa herren til ham: i fariseere renser nu beger og fat utvendig; men eders indre er fullt av rov og ondskap.

vae vobis scribae et pharisaei hypocritae quia similes estis sepulchris dealbatis quae a foris parent hominibus speciosa intus vero plena sunt ossibus mortuorum et omni spurciti
ve eder, i skriftlærde og fariseere, i hyklere, i som ligner kalkede graver, som utvendig er fagre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all urenhet!

et factum est in una dierum et ipse sedebat docens et erant pharisaei sedentes et legis doctores qui venerant ex omni castello galilaeae et iudaeae et hierusalem et virtus erat domini ad sanandum eo
og det skjedde en av dagene mens han lærte, og der satt fariseere og lovlærere som var kommet fra hver by i galilea og judea og fra jerusalem, og herrens kraft var hos ham til å helbrede: