Je was op zoek naar: høvedsmennene (Noors - Servisch)

og david holdt råd med høvedsmennene over tusen og over hundre, med alle høvdingene.
i david uèini veæe s hiljadnicima i sa stotinicima i sa svim vojvodama,

og han gikk bort og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvorledes han skulde forråde ham til dem.
i otišavši govori s glavarima sveštenièkim i sa starešinama kako æe im ga izdati.

for da vogn-høvedsmennene så at det ikke var israels konge, vendte de sig fra ham igjen.
jer videvši vojvode od kola da nije car izrailjev, odstupiše od njega.

og presten gav høvedsmennene de spyd og skjold som hadde tilhørt kong david, og som var i herrens hus.
i sveštenik dade stotinicima koplja i štitove cara davida, što behu u domu gospodnjem.

istedenfor dem lot kong rehabeam gjøre kobberskjold og betrodde dem til høvedsmennene for drabantene som voktet inngangen til kongens hus;
i na njihovo mesto naèini car rovoam štitove od bronze, i predade ih starešinama nad stražarima koji èuvaju vrata doma carevog.

og presten jojada gav høvedsmennene de spyd og små og store skjold som hadde tilhørt kong david, og som var i guds hus.
i dade jodaj sveštenik stotinicima koplja i štitove i štitiæe cara davida što behu u domu božijem.

da kom de villig med gaver, både familienes overhoder og israels stammehøvdinger og høvedsmennene over tusen og over hundre og opsynsmennene over kongens arbeid:
tada dragovoljno priložiše knezovi domova otaèkih i knezovi plemena izrailjevih i hiljadnici i stotinici i knezovi nad poslovima carskim.

da brøt alt folket op, både store og små, og høvedsmennene for hærflokkene, og de drog til egypten; for de var redd kaldeerne.
tada se podiže sav narod, malo i veliko, i vojvode, te otidoše u misir, jer se pobojaše haldeja.

paulus kalte da en av høvedsmennene til sig og sa: før denne unge mann til den øverste høvedsmann! for han har noget å melde ham.
a pavle dozvavši jednog od kapetana reèe: ovo momèe odvedi k vojvodi, jer ima nešto da mu kaže.

da drog joram dit med sine høvdinger og med alle sine stridsvogner; han brøt op om natten og slo edomittene, som hadde omringet ham, og høvedsmennene over deres vogner.
zato otide joram s vojvodama svojim i sa svim kolima svojim; i usta noæu, te pobi edomce koji ga behu opkolili, i zapovednike od kola.

og jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempel-vakten og de eldste som var kommet imot ham: i er gått ut som mot en røver med sverd og stokker;
a glavarima sveštenièkim i vojvodama crkvenim i starešinama koji behu došli na nj reèe isus: zar kao na hajduka izidjoste s noževima i koljem da me uhvatite?

da han så drog til siklag, gikk nogen av manasse over til ham; det var adna og josabad og jedial og mikael og josabad og elihu og silletai, høvedsmennene for de tusener som hørte til manasse.
kad se vraæaše u siklag, prebegoše k njemu iz plemena manasijinog: adna i jozavad i jediailo i mihailo i jozavad i eliuj i saltaj, hiljadnici u plemenu manasijinom.

da nu vogn-høvedsmennene så josafat, sa de: dette er sikkert israels konge. og de vendte sig dit for å stride mot ham. da satte josafat i et høit rop.
i kad vojvode od kola videše josafata, rekoše: zacelo je car izrailjev. i okrenuše se na nj da udare; ali josafat povika.

da alle høvedsmennene for hærflokkene og deres menn hørte at kongen i babel hadde satt gedalja over landet, kom de til ham i mispa - det var ismael, netanjas sønn, og johanan, kareahs sønn, og seraja, tanhumets sønn, fra netofat og ja'asanja, ma'akatittens sønn, med sine menn.
a kad èuše sve vojvode i ljudi njihovi da je car vavilonski postavio godoliju, dodjoše ka godoliji u mispu, na ime: ismailo sin netanijin, i joanan sin karijajev i seraja sin tanumetov iz netofata, i jazanija sin mahatov, oni i ljudi njihovi.