Şunu aradınız:: deus meus, deus meus, utquid dereliquisti me (Latince - Danca)

et circa horam nonam clamavit iesus voce magna dicens heli heli lema sabacthani hoc est deus meus deus meus ut quid dereliquisti m
og ved den niende time råbte jesus med høj røst og sagde: "eli! eli! lama sabaktani?" det er: "min gud! min gud! hvorfor har du forladt mig?"

quia ipse deus meus et salvator meus adiutor meus non emigrab
til kongens dage lægger du dage, hans År skal være fra slægt til slægt.

deus meus voluntas eius praeveniet m
den retfærdige glæder sig, når han ser hævn, hans fødder skal vade i gudløses blod;

nam et ipse deus meus et salutaris meus susceptor meus non movebor ampliu
fra jordens ende råber jeg til dig. når mit hjerte vansmægter, løft mig da op på en klippe,

non est pax dixit deus meus impii
de gudløse har ingen fred, siger min gud.

deus deus meus %respice me; quare me dereliquisti longe a salute mea verba delictorum meoru
herre, kongen er glad ved din vælde, hvor frydes han højlig over din frelse!

domine deus meus clamavi ad te et sanasti m
herrens røst er over vandene, Ærens gud lader tordenen rulle, herren, over de vældige vande!

non derelinquas me domine deus meus ne discesseris a m
de, han velsigner, skal arve landet, de, han forbander, udryddes.

tu es ipse rex meus et deus meus qui mandas salutes iaco
hvorfor er du nedbøjet, sjæl, hvi bruser du i mig? bi efter gud, thi end skal jeg takke ham, mit Åsyns frelse og min gud!

domine deus meus si feci istud si est iniquitas in manibus mei
herre min gud, har jeg handlet så, er der uret i mine hænder,

et dixi deus meus confundor et erubesco levare deus meus faciem meam ad te quoniam iniquitates nostrae multiplicatae sunt super caput et delicta nostra creverunt usque in caelu
og sagde: min gud, jeg skammer mig og blues ved at løfte mit ansigt til dig, min gud, thi vore misgerninger er vokset os over hovedet, og vor skyld er så stor, at den rækker til himmelen!

deus meus clamabo per diem et non exaudies et nocte et non ad insipientiam mih
hvad hans hjerte ønskede, gav du ham, du afslog ikke hans læbers bøn. - sela.

tunc convertentur inimici mei retrorsum in quacumque die invocavero te ecce cognovi quoniam deus meus e
herre, forvir og split deres tungemål! thi vold og ufred ser jeg i byen;

memento mei deus meus pro hoc et ne deleas miserationes meas quas feci in domo dei mei et in caerimoniis eiu
kom mig det i hu, min gud, og udslet ikke de kærlighedsgerninger, jeg har gjort mod min guds hus til gavn for tjenesten der!

domine deus meus es tu exaltabo te confitebor nomini tuo quoniam fecisti mirabilia cogitationes antiquas fideles ame
herre, min gud er du; jeg priser dig, lover dit navn. thi du har gjort et under, råd fra fordum var tro og sande.

scitis quod docuerim vos praecepta atque iustitias sicut mandavit mihi dominus deus meus sic facietis ea in terra quam possessuri esti
se, jeg har lært eder anordninger og lovbud, således som herren min gud har pålagt mig, for at i skal handle derefter i det land, i skal ind og tage i besiddelse;

reliquum autem eius deum fecit sculptile sibi curvatur ante illud et adorat illud et obsecrat dicens libera me quia deus meus es t
og af resten laver han en gud, et billede; han knæler for det, kaster sig ned og beder til det og siger: "frels mig, thi du er min gud!"

exaudi domine placare domine adtende et fac ne moreris propter temet ipsum deus meus quia nomen tuum invocatum est super civitatem et super populum tuu
herre, hør! herre, tilgiv! herre, lån Øre og grib uden tøven ind for din egen skyld, min gud; thi dit navn er nævnet over din by og dit folk!"

scio deus meus quod probes corda et simplicitatem diligas unde et ego in simplicitate cordis mei laetus obtuli universa haec et populum tuum qui hic reppertus est vidi cum ingenti gaudio tibi offerre donari
jeg ved, min gud. at du prøver hjerter og har behag i oprigtighed; af oprigtigt hjerte har jeg villigt givet alt dette, og nu har jeg set med glæde, at dit folk, der er her til stede, villigt har givet dig gaver.

et fugietis ad vallem montium meorum quoniam coniungetur vallis montium usque ad proximum et fugietis sicut fugistis a facie terraemotus in diebus oziae regis iuda et veniet dominus deus meus omnesque sancti cum e
i skal flygte til mine bjerges dal, thi bjergdalen når til azal. i skal fly, som l flyede for jordskælvet i kong uzzija af judas dage. og herren min gud kommer og alle de hellige med ham.