Vous avez cherché: animae (Latin - Norvégien)

retribuebant mihi mala pro bonis sterilitatem animae mea
kom, barn, hør mig! jeg vil lære eder herrens frykt.

ecce enim deus adiuvat me dominus susceptor animae mea
da blev de grepet av stor frykt, de som ikke kjente frykt; for gud spreder deres ben som leirer sig imot dig; du gjør dem til skamme, for gud har forkastet dem.

eramus vero universae animae in navi ducentae septuaginta se
vi var i alt to hundre og seks og sytti sjeler på skibet.

res iudicasti domine causam animae meae redemptor vitae mea
herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.

alius vero moritur in amaritudine animae absque ullis opibu
den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.

intende animae meae et libera eam propter inimicos meos eripe m
du fór op i det høie, bortførte fanger, tok gaver blandt menneskene, også blandt de gjenstridige, for å bo der, herre gud!

animae hominum sexus feminei quae non cognoverant viros triginta duo mili
og av mennesker - kvinner som ikke hadde hatt samleie med menn - var det i alt to og tretti tusen.

abominabilis ei fit in vita sua panis et animae illius cibus ante desiderabili
han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.

desiderium animae eius tribuisti ei et voluntate labiorum eius non fraudasti eum diapsalm
han sende dig hjelp fra helligdommen og støtte dig fra sion!

in domino confido quomodo dicitis animae meae transmigra in montes sicut passe
ved den ugudeliges overmot engstes de elendige; de fanges i de onde råd han har uttenkt.

effunde frameam et conclude adversus eos qui persequuntur me dic animae meae salus tua ego su
min sjel skal rose sig av herren; de saktmodige skal høre det og glede sig.

et nunc suadeo vobis bono animo esse amissio enim nullius animae erit ex vobis praeterquam navi
og nu ber jeg eder være ved godt mot; for ingen sjel iblandt eder skal forgå, men bare skibet.

cumque quaesieris ibi dominum deum tuum invenies eum si tamen toto corde quaesieris et tota tribulatione animae tua
der skal i søke herren din gud, og du skal finne ham når du søker ham av alt ditt hjerte og av all din sjel.

dixitque ad eos si placet animae vestrae ut sepeliam mortuum meum audite me et intercedite apud ephron filium soo
og han talte med dem og sa: dersom i samtykker i at jeg fører min døde bort og begraver henne, så hør på mig og legg et godt ord inn for mig hos efron, sohars sønn,

cunctae animae quae ingressae sunt cum iacob in aegyptum et egressae de femore illius absque uxoribus filiorum sexaginta se
alle de som kom med jakob til egypten, og som var utgått av hans lend, foruten jakobs sønnekoner, var i alt seks og seksti sjeler.

agnitio vultus eorum respondit eis et peccatum suum quasi sodomae praedicaverunt nec absconderunt vae animae eorum quoniam reddita sunt eis mal
uttrykket i deres ansikter vidner mot dem, og om sin synd taler de åpent som folket i sodoma, de dølger den ikke; ve deres sjeler, for de volder sig selv ulykke!

et ait mulier ad eum ecce tu nosti quanta fecerit saul et quomodo eraserit magos et ariolos de terra quare ergo insidiaris animae meae ut occida
kvinnen svarte ham: du vet jo selv hvad saul har gjort, hvorledes han har utryddet dødningemanerne og sannsigerne av landet, og hvorfor setter du da en snare for mitt liv, så du fører død over mig?

et locuti sunt invicem merito haec patimur quia peccavimus in fratrem nostrum videntes angustiam animae illius cum deprecaretur nos et non audivimus idcirco venit super nos ista tribulati
og de sa sig imellem: sannelig, vi har skyld på oss for vår bror. vi så hans sjeleangst da han bønnfalt oss, og vi vilde ikke høre; derfor er denne nød kommet over oss.

dixitque ioas ad sacerdotes omnem pecuniam sanctorum quae inlata fuerit in templum domini a praetereuntibus quae offertur pro pretio animae et quam sponte et arbitrio cordis sui inferunt in templum domin
joas sa til prestene: alle penger som kommer inn til herrens hus som hellige gaver, både pengene fra dem som kommer med i manntallet*, og utløsnings-pengene for folk efter det verd som fastsettes for hver enkelt**, og alle de penger som nogen av fri vilje kommer med til herrens hus, / {* 2mo 30, 12 fg.} / {** 3mo 27, 2 fg. 4mo 18, 15 fg.}

et perrexit in desertum via unius diei cumque venisset et sederet subter unam iuniperum petivit animae suae ut moreretur et ait sufficit mihi domine tolle animam meam neque enim melior sum quam patres me
og selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen; der satte han sig under en gyvelbusk, og han ønsket sig døden og sa: det er nok; ta nu mitt liv, herre! for jeg er ikke bedre enn mine fedre.