Você procurou por: vidua (Latim - Norueguês)

vidua et repudiata quicquid voverint redden
en enkes eller en fraskilt hustrus løfte skal stå ved makt for henne, hvad hun enn har forpliktet sig til.

asinum pupillorum abigerunt et abstulerunt pro pignore bovem vidua
farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant.

et dixit vere dico vobis quia vidua haec pauper plus quam omnes misi
da sa han: sannelig sier jeg eder: denne fattige enke har lagt mere enn alle.

cum venisset autem una vidua pauper misit duo minuta quod est quadran
og en fattig enke kom og la to skjerver, som er én øre.

discite benefacere quaerite iudicium subvenite oppresso iudicate pupillo defendite vidua
lær å gjøre det gode, legg vinn på det som er rett, vis voldsmannen på rett vei, hjelp den farløse til hans rett, før enkens sak!

et ad nullam illarum missus est helias nisi in sareptha sidoniae ad mulierem vidua
og til ingen av dem blev elias sendt, men bare til en enke i sarepta i sidons land.

tamen quia molesta est mihi haec vidua vindicabo illam ne in novissimo veniens suggillet m
vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.

si vindemiaveris vineam tuam non colliges remanentes racemos sed cedent in usus advenae pupilli ac vidua
når du høster din vingård, skal du ikke holde eftersanking; den fremmede, den farløse og enken skal ha det.

et ait ad eam rex quid causae habes quae respondit heu mulier vidua ego sum mortuus est enim vir meu
kongen sa til henne: hvad fattes dig? hun svarte: akk, jeg er enke; min mann er død.

si fruges colliges olivarum quicquid remanserit in arboribus non reverteris ut colligas sed relinques advenae pupillo ac vidua
når du slår dine oliven ned, skal du ikke bakefter gjennemsøke grenene; den fremmede, den farløse og enken skal ha det.

et convocans discipulos suos ait illis amen dico vobis quoniam vidua haec pauper plus omnibus misit qui miserunt in gazofilaciu
da kalte han sine disipler til sig og sa til dem: sannelig sier jeg eder: denne fattige enke har lagt mere enn alle de som la i kisten.

aleph quomodo sedit sola civitas plena populo facta est quasi vidua domina gentium princeps provinciarum facta est sub tribut
hvor ensom hun sitter, den folkerike stad! hun er blitt som en enke; den store blandt folkene, fyrstinnen i landene er blitt til træl!

et nunc audi haec delicata et habitans confidenter quae dicis in corde tuo ego sum et non est praeter me amplius non sedebo vidua et ignorabo sterilitate
så hør nu dette, du som lever i dine lyster, som sitter så trygg, du som sier i ditt hjerte: jeg og ingen annen! jeg skal ikke sitte som enke og ikke vite hvad det er å være barnløs!

et epulaberis in festivitate tua tu et filius tuus et filia et servus tuus et ancilla levites quoque et advena et pupillus ac vidua qui intra portas tuas sun
og du skal være glad på din høitid, du og din sønn og din datter og din tjener og din tjenestepike og levitten og den fremmede og den farløse og enken som bor i dine byer.

sin autem vidua vel repudiata et absque liberis reversa fuerit ad domum patris sui sicut puella consuerat aletur cibis patris sui omnis alienigena comedendi ex eis non habet potestate
men blir hun enke, eller er hun skilt fra sin mann, og hun ingen barn har, og hun vender tilbake til sin fars hus og bor hos ham likesom i sin ungdom, da kan hun ete av sin fars mat; men ingen fremmed skal ete av den.

quam ob rem dixit iudas thamar nurui suae esto vidua in domo patris tui donec crescat sela filius meus timebat enim ne et ipse moreretur sicut fratres eius quae abiit et habitavit in domo patris su
da sa juda til tamar, sin sønnekone: bo som enke i din fars hus, til sela, min sønn, er blitt voksen! for han tenkte: ellers kommer også han til å dø, som hans brødre. så drog tamar hjem og bodde i sin fars hus.

et epulaberis coram domino deo tuo tu et filius tuus et filia tua et servus tuus et ancilla et levites qui est intra portas tuas et advena ac pupillus et vidua qui morantur vobiscum in loco quem elegerit dominus deus tuus ut habitet nomen eius ib
og du skal være glad for herrens, din guds åsyn på det sted herren din gud utvelger for å la sitt navn bo der, både du og din sønn og din datter og din tjener og din tjenestepike og levitten som bor hos dig, og den fremmede og den farløse og enken som du har hos dig.