Şunu aradınız:: pahemo (Maori - Norveççe)

e pahemo te rangi me te whenua; ko aku kupu ia e kore e pahemo
himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.

kua pahemo te rua o nga aue; na ka hohoro te toru o nga aue te haere mai
det annet ve er over; se, det tredje ve kommer snart.

a ka pahemo enei ra, ka takai matou i a matou mea, a haere ana ki hiruharama
da nu disse dager var til ende, gjorde vi oss i stand og drog op til jerusalem,

a, no ka pahemo nga tau kotahi mano, ka wetekina a hatana i roto i tona whare herehere
og når de tusen år er til ende, skal satan løses av sitt fengsel.

he pono taku e mea nei ki a koutou, e kore tenei whakatupuranga e pahemo, kia puta ra ano enei mea katoa
sannelig sier jeg eder: denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer.

he pono taku e mea nei ki a koutou, e kore rawa e pahemo tenei whakatupuranga, kia puta ra ano enei mea katoa
sannelig sier jeg eder: denne slekt skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen.

ina tonu ia e haere atu nei, a kahore ahau i kite; ka pahemo atu hoki ia, a kahore ahau e matau ki a ia
han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.

a, ka maha nga ra ka pahemo, na kua kino te rerenga, no te mea kua pahemo ke te po nohopuku, a ka whakatupato a paora
da nu en lang tid var gått, og det allerede var farlig å ferdes på sjøen, fordi det alt var over fasten, advarte paulus dem og sa:

e pahemo atu ana hoki te ao, me tona hiahia: tena ko te tangata e mea ana i ta te atua e pai ai, e noho tonu ana ia a ake ake
og verden forgår og dens lyst; men den som gjør guds vilje, blir til evig tid.

a ka pahemo whakauaua a reira, ka u matou ki tetahi kainga, ko nga kokoru ataahua te ingoa; e tata ana a reira ki te pa o rahia
og det var så vidt vi kom der forbi og nådde frem til et sted som kalles godhavn, nær ved en by lasea.

a i kite ahau i te rangi hou, i te whenua hou: kua pahemo hoki te rangi tuatahi, me te whenua tuatahi; a kahore atu he moana
og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mere.

haere, e toku iwi, e tomo ki roto ki ou ruma, tutakina ou tatau i muri i a koe; e piri, he wahi iti kau nei, kia pahemo ra ano te riri
gå, mitt folk, gå inn i dine kammer og lukk dørene efter dig! skjul dig et lite øieblikk, inntil vreden går over!

i te mea kiano te ture i whai hua, a kiano i pahemo te ra ano he papapa, i te mea kiano i tae iho ki a koutou te mura o to ihowa riri, i te mea kiano i tae iho ki a koutou te ra o to ihowa riri
før guds råd føder - som agner farer dagen frem - før herrens brennende vrede kommer over eder, før herrens vredes dag kommer over eder!

a ka pahemo te tangihanga, ka tono tangata a rawiri ki te tiki i a ia ki tona whare, a ka waiho hei wahine. mana, a ka whanau ta raua tama. otiia i kino ki ta ihowa titro taua mea i mea ai a rawiri
men da sørgetiden var til ende, sendte david bud og hentet henne til sitt hus, og hun blev hans hustru og fødte ham en sønn. men det som david hadde gjort, var ondt i herrens øine.

a ka pahemo i a tatou o tatou tuakana, nga tama a ehau, e noho ana i heira, i te ara i te mania o erata, o ehiono kepere, na ka tahuri tatou, ka haere na te huarahi i te koraha o moapa
så drog vi videre, bort fra våre brødre esaus barn, som bor i se'ir; vi tok av fra veien som går fra elat og esjon-geber gjennem ødemarken, og vendte oss til en annen kant og drog frem på veien til moabs ørken.

a haere ana ia ki tahaki tata atu, ka takoto tapapa, ka inoi, ka mea, e toku matua, ki te mea e ahei, kia pahemo atu tenei kapu i ahau: otira kaua e waiho i taku e pai ai, engari i tau
og han gikk et lite stykke frem, falt på sitt ansikt og bad og sa: min fader! er det mulig, da la denne kalk gå mig forbi! dog, ikke som jeg vil, men som du vil!