Şunu aradınız:: fryder (Norveççe - Latince)

og min ånd fryder sig i gud, min frelser,
et exultavit spiritus meus in deo salutari me

sions berg gleder sig, judas døtre fryder sig for dine dommers skyld.
%et; sepulchra eorum domus illorum in aeternum tabernacula eorum in progeniem et progeniem vocaverunt nomina sua in terris sui

dem som gleder sig like til jubel, som fryder sig når de finner en grav -
gaudentque vehementer cum invenerint sepulchru

for i ham fryder vårt hjerte sig, fordi vi setter vår lit til hans hellige navn.
dominus custodit omnia ossa eorum unum ex his non conteretu

sion hører det og gleder sig, og judas døtre fryder sig over dine dommer, herre!
flumina plaudent manu simul montes exultabun

herre! kongen gleder sig over din makt, og hvor høit han fryder sig ved din frelse!
deus deus meus %respice me; quare me dereliquisti longe a salute mea verba delictorum meoru

av myrra og aloë og kassia dufter alle dine klær; fra elfenbens-slott fryder dig strengelek.
venite et videte opera domini quae posuit prodigia super terra

derover fryder i eder, om i enn nu - når så skal være - har sorg en liten stund ved allehånde fristelser,
in quo exultatis modicum nunc si oportet contristati in variis temptationibu

han som i ikke har kjent og dog elsker, han som i nu ikke ser og dog tror på, og derfor fryder i eder med en usigelig og herliggjort glede,
quem cum non videritis diligitis in quem nunc quoque non videntes credentes autem exultatis laetitia inenarrabili et glorificat

herren din gud er i din midte, en kjempe som frelser; han fryder sig over dig med glede, han tier i sin kjærlighet, han jubler over dig med fryderop.
dominus deus tuus in medio tui fortis ipse salvabit gaudebit super te in laetitia silebit in dilectione tua exultabit super te in laud

og idet de samdrektig hver dag stadig søkte templet og brøt brødet hjemme, nøt de sin mat med fryd og hjertets enfold,
cotidie quoque perdurantes unianimiter in templo et frangentes circa domos panem sumebant cibum cum exultatione et simplicitate cordi